Bjordals Malinytt

Stafettpinnen går videre.

2008-07-22T06:14:00.000-07:00

En måned i Norge, og vi har opplevd en huttemegtu-så kald St.hans, og etterpå nesten hetebølge i fjellet, og nå igjen gråvær og familieretreat på Lia gård. Er stadig i ferd med å komme oss i orden i leiligheten vår, det er stadige avbrudd.Men de første dagene i juli var vi sammen med familien Deriaz; Laurent og Oddbjørg, barna Evan og Caitlin, som skal overta stafettpinnen for oppfølging av arbeidet i Bamako. Damene i familiene snakket om prosjekt, som jeg har vært med på å planlegge, og som Oddbjørg skal være med å starte opp. Og ellers ble mange tema rundt utreise og strategier drøftet. Vi har allerede oppgitt blog-adressen deres, og hvis noen vil følge med dem og få tilsendt fellesmail, så kan vi formidle mail-adressen din videre til dem.
Be for dem i den siste planleggingen, og om at de må finne seg godt tilrette i Bamako! Alt la seg tilrette angående barnehage og skole. takk og lov for det
Her koser forhenværende og kommende misjonærbarn seg i snøen.

Oddrun

Norge for tur!

2008-06-20T00:38:00.000-07:00

Da har vi våknet til vår siste dag her i Bamako. Farvel til svette og trykkende dager, men også farvel til deilige, varme somerkvelder.
De fleste avskjeder er tatt, masse bilder er tatt, barna er på sin siste skole-og barnehagedag, og vi er vel bare klar for å få sjekket inn bagasjen i formiddag, og slappe litt av ved et basseng i ettermiddag. Bendik har atter en gang litt vondt i øret, men vi håper det går greit på reisa hjem. Det er det siste drenet som nå er i fred med å ramle ut. Forhåpentligvis er historien om dren og forsiktighet ved bading snart over.
Beina er pyntet, slik som alle maliske damer gjør når de skal ut å reise, flettene får være for denne gang.
Vi ser frem til å se mange av dere når vi kommer til Norge, om ikke i sommer, så senere utover i året. Ha en god sommer så lenge! (Vi håper jo at alt finværet ikke
er helt over!)

Oddrun

Pakking og flytting

2008-06-15T15:14:00.000-07:00

Det er et styr! Arbeidsomt nok å flytte på seg i Norge, men her hvor det vi skal ha med skal sendes med fly, må en vurdere veldig hva en tar med. Noe skal gis bort, noe selges til nye som kommer (heldigvis er det misjonen som holder møbler så vi slipper og selge dem), og noe over i et annet hus. Her ser dere et av flyttelassene som gikk ut av porten før helga. Det er ingen nye som skal fortsette å bo der vi har bodd, og derfor så har vi nå flyttet bort på gjestehuset til misjonen, og det er greit å bli tvunget til å rydde ut og sortere alt "tidlig". Jeg tror jeg aldri lærer å begynne tidlig nok.Her er huset neste tømt.
Nå er tønner og kantiner pakket og vi kan konsentrere oss om litt besøk for å ta avskjed med folk. Må innrømme at det var litt rart og vedmodig og dra fra kirka idag etter vår siste gudstjeneste der. Og enda mer vedmodig blir det sikkert utover i uka. Jeg liker egentlig ikke sånne avskjeder. Men "c'est la vie!" "Sånn er livet", i hvert fall misjonærlivet.

Oddrun

avskjedsfest

2008-06-11T02:09:00.000-07:00

Søndag ettermiddag hadde vi og Inger Lise og Lloyd Osestad stor fest i gata utenfor kirka. Masse folk fra kirka her, noe fra Sikoroni og Falayan Plaque menigheter, noen samarbeidspartnere, de nærmeste av naboer og venner. En salig blanding av kristne og muslimer.
Vi hadde snakket med de i kirka om de kunne hjelpe oss å arrangere en fest, og det gjorde de til gangs.De startet med leker for barn midt på dagen lørdag, fortsatte med fotballkamp mellom kirka og nabo-ungdommene, og da måtte vi stikke av fordi det var samtidig avslutningsfest for skole og barnehage et annet sted, der elevene skulle presentere ting de har jobbet med. Så var jeg tilbake på kvelden til lovsangskveld, men de kom seint igang som vanlig, og da benyttet jeg tiden til å skrelle poteter sammen med damene. 100 kg poteter som skulle bli pommes frites.På søndag stekte de frites i mange timer! De jobba hardt damene i helga, mat til 200 stk er ingen spøk2 sauer ble slaktet etter gudstjenesten på søndag for å bli kjøtt til festen. kirkepresidenten fikk æren av å slakte sauene. Det er ingen veldig human måte de slakter på. Ellers så var det ungdommene som tok den hardeste jobben med planlegging og sjauing og rydding. Veldig kjekk arbeidsfordeling for oss og Osestad, vi punga ut, og kirka gjorde jobben. Festen bestod mye av sang og musikk og hilsener. Allikevel var det satt av liten tid til hilsner fra de som ikke var satt opp på forhånd, og det var litt dumt, det var flere som veldig gjerne skulle ha sagt noe. Men vi styrte ikke programmet, og det er ikke så lett å reflektere over alt underveis.
Litt spesielt en slik dag. Litt trist og rart å forlate folk etter mer enn 8 år i bydelen, og snart 10 år i Mali. Det er ikke bare å ta en helgetur for å hilse på folk. Men det er misjonærlivets last, avskjeder meg her, og avskjeder meg der. Men vi ser jo samtidig veldig frem til å komme til Norge, og til å roe oss der, forhåpentligvis?

Oddrun

Jan Egeland i Mali !

2008-06-06T04:40:00.000-07:00

Visste dere det? Han har vært på nyhetene her to dager nå, men nyhetsinteressen i Norge for besøk i Mali er ikke stor. Han er her for å se på resultater av klimaforandringen; som bl.a. tørker ut vannkilder i nord, og gjør at ørkenen utvider seg. Og på den måten tvinges kveg-eiere og jorddyrkere til de samme områdene, og det er utgangspunkt for mange små konflikter. En slekting av vakta vår ble drept p.g.a. en slik konflikt i høst (et stykke nordover i Mali). Klimaforandringene på verdensbasis kan få ganske katastrofaler følge i et tørt land som Mali. Og hvis det i tillegg skulle føre til mindre regn, eller kortere regntid, er det krise.
vann er et være - ikke være, i ørkenen.

Egeland ser også på situasjonen i nord, der det den siste tiden har vært mye uroligheter, ”rebellene” i nord har tatt både gisler og drept en del militære i det siste. Og avisene skriver stadig vekk om at presidenten burde gått til væpnet konflikt, mens andre internasjonale røster, deriblant Egeland, ser jeg, ”lovpriser” ham for å ha unngått det og prøvd å samtale. Tuaregene i nord ville vel helst ha blitt en egen liten stat, og de føler seg forbigått av styresmaktene, tror en del ting er så mye bedre i sør. Og med masse smågrupperinger, og en diger ørken å gjemme seg i, er det ingen lett situasjon. Og det sies at det er mye våpen i omløp etter hvert.

Presidenten her i landet har mange kriser å håndtere for øyeblikket. Hele skolesystemet i Mali er i krise, og det er streik på streik, nå sist en langvarig streik fra lærernes side. Så mange av elevene og studentene har lært fint lite det siste året. Og matvarekrise er det; ris-prisen har økt med nesten det dobbelte, og mange varer er dyrere. Dette er jo resultater av forandringer på hele verdensmarkedet, men for den malier som knapt har nok å spise hver dag, og ikke følger med i det internasjonale samfunn, er det en selvfølge å legge all skyld på presidenten. Men ingen malier vi snakker med tror at det vil bli opprør og uroligheter p.g.a. mat- eller skole-situasjonen.
Men utfordringen for dette samfunnet står i kø. Husk det i bønn dere som ber.

Oddrun

Nostalgi.

2008-05-28T02:07:00.000-07:00

Jeg har vært på min siste jakttur. Det var litt rart hver gang vi forlot et område vi har jaktet mye i. Vil jeg noen gang komme tilbake til disse stedene. Det er vel heller tvilsomt. Om ikke det ble villsvin denne gangen heller, så ble det mye fugl. Ryper og perlehøner. Det var litt for varmt, men lysten på villsvin gjorde at vi også denne gangen tok oss helt ut.

Ene natta ble vi liggende under en stein, regntiden har så vidt begynt. Når vi har trasket rundt i 40 grader en hel dag er det usigelig godt å komme til innsjøen der vi kan ta et bad, pusse tenner, lage mat og til slutt sovne inn ved bålet.

Denne gangen var og Jan Sanden med.Han arbeider i Oussoubidjanja i sammen med Kona Elisabeth. De har to jenter. Elisabeth er for tiden i norge for å føde nr.3. Ellers såvil nok både Jeg og "Jegermester" Hølje savne disse turene våre. Han blir her enno noen år. Han og kona Anita + lille Matias arbeider med kirke og bistand i Tambaga. Flere hundre Malinkeer er no døpt i området. De har også bygd opp sykestuer. Småbarnsdødligheten har gått betraktlig ned etter att de kom dit. Hølje er en driftig kar som har i samarbeid med lokale myndigheter fornyet 100 vis av brønner slik at befolkningen i en mengde landsbyer no har rent vatn. Han har og virket sterkt til at mange landsbyer har fått møller. Disse blir i stor grad drevet av kvinner.

Kai-Even

Gudstjenesten er viktig.

2008-05-28T00:58:00.000-07:00

Det blir ikke mye blogging for tiden. Det kommer vel av at vi i stor grad er på vei hjemover til Norge. Det er slik med meg at, når noe står for døren som jeg gleder meg veldig til, blir jeg fryktelig rastløs. Jeg går rundt meg selv og blir lite effektiv. Oddrun blir litt frustrert om dagen. Jeg er i full gang med pakkingen. Men litt blir det jo gjort av andre ting og inn mellom det som må planlegges av pakking. Prøver å finpusse en del av de tingene jeg opplever som viktige i kirken no før vi drar. Bildet dere ser her er av de som leder gudstjenestene. De er 6 stk som bytter på. To og To hver gang. Har hatt noen samlinger med de. Det er ofte detaljer som avgjør god og dårlig ledelse av gudstjenesten. Stemmebruk, kroppsspråk o.l. er viktige elementer. Samarbeidet med pastor, kor o.l. Forberedelsene starter ikke søndags morgen, men forberedes gjennom uka. Det skal være fest og folk skal trives. Bønn er viktig. Jesus skal tilbes og ordet skal ha god plass.

Kai-Even

hurra for 17.mai!!

2008-05-20T10:24:00.000-07:00

17.mai ble feiret i varmt og klamt vær, men det var ikke over 40 denne dagen. Vi kunne gjerne gitt bort noen varmegrader til dere som frøs hjemme i Norge.
Vi var ca. 25 nordmenn som feiret sammen, i hagen til noen av ”kollegaene” i misjonssambandet; familien Friborg. Der var alle de ”rette” ingrediensene tilstede for en skikkelig 17.mai; tog, nasjonalsang og tale,

skyte på blink og kaste på bokser, og pølse og is og brus med mere. Her er det tre av de små som prøver seg på felles skigåing. De jobbet godt og holdt ut helt rundt huset, selv om hjørnene bød på store utfordringer.
Vi hadde en fin og hyggelig og avslappende 17. mai-feiring.Noen avsluttet dagen med et bad, med badetøy eller fintøy, mer eller mindre frivillig.

Så må jeg bare legge til at hele familien er friske og i god form!

Oddrun

Ny blog!

2008-05-16T02:40:00.000-07:00

Viktig melding til alle våre lesere!

Familien Deriaz som kommer hit til Ntomikorobougou til høsten, er nå på blog! De har ikke den store aktiviteten på bloggen enda, men det kommer nok. Går dere inn og ser finner dere bl.a. et familiebilde av dem.

Adresse: www.thederiaz.blogspot.com

Husk på dem i bønn nå i de siste forbzeredelser!
Og be spesielt om at skole- og barnehage-plass må gå i orden!

Jakt og sykdom

2008-05-16T02:15:00.000-07:00

Her kommer jegerne,

og de kaster sine spyd mot elefanter og løver som drikker ved vannhullet.
Forrige dagen var jeg med barnehagen til Isak i parken,de skulle ta opp video i forbindelse med et prosjekt de holder på med.3 års-gruppa var forskjellig dyr , og 4 års-gruppa var jegere. Her er det en løve som måtte gi tapt (eller var hun så sliten at søvnen tok overhånd?).

Isak har vært i barnehagen igjen denne uka etter at han fikk medisin for mageinfeksjon. Legen mente det kom av basseng-vann, som ikke alltid er like rent nå som det har begynt å regne. Og det er nok ikke få liter med vann den karen sluker når han bader. Så nå øver vi på å hoppe og dukke under med lukket munn! Men det har vært dårligere stelt med andre i familien denne uka. Kai-Even kom sliten og febervarm hjem fra et møte på søndag kveld, er nå igang med malariakur, og er i ganske bra form igjen. Bendik har vært hjemme et par dager p.g.a. feber og vondt i brystet. Heldigvis er feberen nesten borte, og han har fått salve for muskelsmertene i brystet. I dag er han på skolen igjen. Han har kanskje drevet det for hardt med bading? Sist nytt er salto fra litt høyde, som av og til ender med delvis ryggplask og litt slag her og der, så det er kanskje ikke så rart at noen muskler kan bli litt vonde? Mor i familien har litt små-influensa-følelse i kroppen, men håper det gir seg med det. Så nå lader vi opp til en skikkelig 17 mai-feiring i morgen!

God 17. mai til alle våre lesere!
og lykke til med potetløpet!

Oddrun

Hurra!!!

2008-05-10T14:13:00.000-07:00

Hurra for Bendik som fyllte 7 år på onsdag !

Da var det duket for fest, med kake og brus og ballonglek på verandaen, og godtepose og tegnefilm på storskjerm inne etterpå. Bokstavelig talt fullt hus og stormende jubel.Dagen startet med pakke og sang på senga, og så ble jubilanten og lillebror med Inger Lise og Lloyd på bassenget mens det ble forberedt barneselskap hjemme.
Lillebror var ikke helt klar for fest. Da han hadde fått brus og kake gikk han og la seg mens de andre så film, han hadde vondt i magen og høy feber Har vært hos legen og fått medisin mot en mageinfeksjon..
Neste dag fortsatte feiringen, dog i roligere former. Da var det noen misjonærkollegaer som kom. Brus og kake og diverse ble det denne dagen også. Og det gikk an å føre en samtale for voksne ved siden av at barna lekte. Men det viktigste var at Bendik var fornøyd med feiringen!

Oddrun

Skolefri og tur

2008-05-04T05:58:00.000-07:00

Barna har nå to ukers "påskefereie". Her i Mali kaller de det påskeferie selv om det er før eller etter påske, men jeg trodde ikke den franske skolen brukte samme begreper. Men, i hvert fall litt ferie før det er siste innspurt på skoleåret.
I begynnelsen av uka hadde vi to døgn i Segou, der vi koste oss og badet og spiste og bare slappet av. Deilig å komme litt bort ifra huset. Vi tok med oss Inger Lise og Lloyd Osestad, og hadde en flott tur. Guttene gjorde stor fremgang i vann-aktiviteter; Bendik lærte seg å stupe, og Isak ble mye mer frimodig i vannet. Deilig med avkobling før siste innspurt for oss også.

Segou ligger flott til ved elva, og om kvelden etter markedsdagen var det mange som skulle hjem til andre sida av elva. Er det noe som heter overfyllt båt? Ikke i Mali!

Oddrun

Falayan Plaque

2008-04-26T02:20:00.000-07:00

På søndag var vi på gudstjeneste i Falayan Plaque, siste tilskudd på stammen av EELOM-menigheter her i byen. Den ligger laaaangt i utkanten av byen, men i et område som er i sterk vekst.
De samles hver søndag i et rom i huset til en av lederne i menigheten. Fem enkle trebenker og et oljefat til talerstol. 16 voksne og en del barn var samlet denne dagen.
Like før påske var vi på besøk der ute for å se på kirketomta. De hadde fått en tomt av landsby-sjefen tidligere i vinter, og nå kjøpt et område rundt for å ha mere plass. Tomta ligger på et lite platå, og ei kirke her vil synes godt. Menigheten der ute håper at de så snart som mulig kan klare å sette opp en hangar, et lite tak, slik at de kan ha en skyggeplass der for å flytte gudstjenestene dit.Utsikt fra tomta

Dette er en menighet med stort vekstpotensiale, her bygger folk og flytter til. De slipper fraflytningsproblemet med det første, noe som derimot kan være et problem her i Ntomikorobougou. Her i bydelen er det ikke plass til å utvide eller bygge nytt, de som trenger mere plass må flytte ut av bydelen.

Oddrun

Hæærli!!! De rægne!

2008-04-19T13:21:00.001-07:00

Her er ungene ute i pur glede over det første skikkelige regnet i år! Onsdag høljet det skikkelig. Og ikke nok med det. Vi har hatt ei skikkelig skur i går og i dag også. Skulle nesten tro det var regntida som var i anmarsj, men vi må vel helst vente ei stund på den. Men enkelte tror at regntida kommer tidlg i år, og det gjenstår å se. Det er utrolig at en sunnmøring og en trønder skulle kunne lengte sånn etter regn i stedet for sola. Men en kan bli mettet av sol og varme også. Så får en se hva vi sier etter noen år i Norge. Da er det kanskje motsatt igjen.

Oddrun

MaliBali

2008-04-14T02:37:00.000-07:00

Forrige helg haddde vi oss en flott tur til Manantali-innnsjøen (en oppdemt innsjø) sammen med familien Haugsjå. Skikkelig rekreasjon. Nesten som å dra ut med båten en sommerdag i Norge, finne seg ei strand, gå i land og ligge der hele dagen. Med unntak av at det er 15-20 varmegrader mere her enn en god sommerdag hjemme! I mer enn et døgn var vi helt alene på denne lille øya.
Om kvelden grillet vi marinert indrefilet med tilbehør og ungene sloknet en etter en. Utrolig å legge seg ned på matta under myggnettingen med bare shorts og singlet, og ikke måtte dra på seg teppe før langt på natt. Dette må kalles tropenatt! Og da er gradestokken mye over 20 grader!

Kai-Even og Hølje har vært her tidligere på jaktturer, men måtte innse at dette var en familietur, jaktturen får vente til i mai. Men de hadde seg en liten tur over sjøen på morgenen for å se om det var noen perlehøner på ”perlehønefjellet”.

Både voksne og barn koste seg her ute. Og vi hadde konkurranse i å lage det beste sandslottet. Vi er fulstendig enig i at Anita og Hølje har funnet seg et fint rekreasjonssted!

Oddrun

Prosjektkomité

2008-04-11T03:09:00.000-07:00

Hele forrige uke var jeg på farten. Denne gangen var det prosjekt-komité som stod på dagsordenen, denne gangen i Oussoubidiagnia. Så langt så har vi i MPN to bistandsprosjekter, et i Tambaga og et i Oussoubidiagnia, og så håper vi at vi får igang det kvinnerettede prosjektet her i Ntomikorobougou etter nyttår. Denne prosjekt-komitéen ble opprettet for snart to år siden, for å være et sted der representanter fra de ulike prosjektene, og repr. fra AU (misjonens arbeidsutvalg og direktørens rådgivende organ) møtes. Jeg har vært AUs repr. og leder av komitéen til nå. Denne gangen var alle de ansatte i prosjektene med for å bli kjent med prosjektet i Oussoubidiagnia, på samme måte som alle var i Tambaga ifjor, for at alle skulle se de andre sitt arbeid, for å utveksle erfaringer med hverandre, og diskutere felles utfordringer og problemer.

Vi brukte den ene dagen på å besøke Touba, et av de stedene prosjektet har mange aktviteter. Dette er virkelig et avsidesliggende sted. Bare spør noen av malierne som den siste tiden har vært i Oussoubidiagnia! De er fullstendig overrasket over den dårlige veien. Og det er folk som har vokst opp i bushen i øst-Mali!Og Touba er enda 1 ½ time på dårlig vei inn i bushen.Prosjektet har hjulpet med å få igang en sykestue her, de driver alfabetisering og helseinformasjon, og en av de viktige aktivitetene i dette prosjektet er å få folk til å dyrke næringsrike grønnsaker og planter for å forbedre folks helse.
Her er fra en hage i Oussoubidiagnia landsby, der mange kvinner har sin lille flekk de dyrker på.

veldig interessant å få bedre innblikk i dette prosjektet. Den neste dagen brukte vi til å diskutere felles utfordringer.
Etterpå tok jeg turen via Bafoulabe og til Tambaga, der jeg møtte resten av familien til ei frihelg på tur til "sjøen". Mer om det senere.

Oddrun

Kvinnekonferanse

2008-03-31T14:36:00.000-07:00

I helga var jeg på kvinnekonferanse i Tambaga. Der var det sangglede og rytmer når damene satte i gang! Over 60 kvinner, og kanskje 2/3 deler av dem hadde en liten unge med. Fra Bamako, Oussoubidiagna, Bafoulabe og Tambaga og omkringliggende landsbyer var vi samlet i tre dager.
Det er ikke så ofte jeg har hatt muligheten til å være med på disse konferansene, men siden veien ikke var så lang, så bestemte vi oss for å få med en bra delegasjon fra Bamako, og Lloyd og jeg fyllte opp hver vår bil og dro av gårde. Det ble representanter fra alle de tre menighetene EELOM har her i byen. Artig er det å sitte og prate i pausene og om kveldene og se på ”leirlivet”. Kvinnene nyter å ha fri og slippe å koke mat i tre hele dager! Og da gjør de heller ikke mer enn nødvendig! Det er de som arrangerer som skal gjøre alt. Og skravla går livlig, og ungene leker eller skriker eller henger ved puppen. Det er fort gjort å legge ungen til puppen, for flere liker å sitte med bar overkropp når de slapper av. Det er helt naturlig for dem, spesielt de som kommer fra bushen. Og det må være deilig i varmen! Jeg og Inger Lise fant ut at det hadde vel vært litt mer oppsiktsvekkende hvis vi med våre kvite, lysende pupper skulle sittet slik. Så det er kanskje ikke en vane og ta med seg til kvinnestevner i Norge.
Vi hadde med oss Hawa Thessonké som taler, hun er ny president i AMAFEP; en felles organisasjon for maliske kristne kvinner. Hun var engasjert, og har en utstråling nå hun taler. En utfordring i en slik sammenheng er at det er et stort sprik i hvor mye kvinnene kan, noen har vært kristne hele sitt liv, og noen er helt nye kristne, og noen få har ikke tatt noe standpunkt enda. Men jeg tror hun fikk sagt noe til alle parter.
Ei flott helg, og en flott opplevelse å ha med seg!

Oddrun

Påske snadder !

2008-03-23T14:12:00.000-07:00

Når de fleste koser seg i med påske sol, snø og kvikklunsj der hjemme i Norge, har vi det ikke så værst her i varme Mali heller denne påsken. Gjestene våre denne påsken er gode venner fra norge, Kirsti og Aslak med yngstejenta, Oda Kristine, Lillebostad. + Laurent Deriaz. Oddrun har visst nevnt dette i tidligere blogg. I alle fall har ikke airkonditionen (luftkjølingsanlegget) fått mye pause disse dagene. Over 40 grader i skyggen er en utfordring selv for oss som, med noen klyper salt manner oss opp, og sier at vi er no litt vant til dette vi, da. I alle fall, vi koser oss med god mat og mye vatn. Det er ikke småtteri gjestene har tatt med fra Norge. Ikke vatn alså, Det har vi masse av, men alt det andre. Jeg personlig sukker litt inn i mellom. Må visst legge inn et ekstra gir i jogginga.
Siste dagene har vært innholdsrike og fylt av glede og fest. Lørdag 22 mars ble 27 mennesker døpt i kirken her. Tre store familier fra den nye menigheten, Falayan Plaque. De ble bokstavlig talt, med bibelsk sus i lufta, døpt med hele sitt hus. 5 voksne ble døpt fra menigheten her. Samme kveld begynte påskefeiringen i kirken.
Gudstjeneste kl 2200 med påfølgende sang, musikk og dans utover de sene nattetimer. Halv tre på natta kom Oddrun krypende under myggnettingen. Da hadde jeg sloknet for vel to timer siden. Kirsti og Aslak og Oda deltok i dansen og ble godt i varetatt av vennlige maliere.
Allerede da Oddrun gikk ved halv tre tiden om natta var noen av kvinnene i gang med forberedelsene til ett felles måltid dagen etter.
Påske dags gudstjeneste kl 10 med mat til alle etterpå. Fat i lange baner med folk rundt dem alle. Frem med høyre handa, vær så god, spis. Isak prøvde seg med venstre handa, men det ble det fort slutt på i det kirkepresidenten selv smekket han over fingrene. Do-handa har ingen ting i matfatet å gjøre.
Jeg talte denne søndagen. Det er ikke mye jeg er frempå for tiden. Det blir som regel bare ved jul og påske. Før trakk vi i mange tråder for å få orden på det meste. No er det kirken selv som styrer det meste. Det var mange til nattverd og det var en sterk opplevelse.Mange vegrer seg. Afrikanske kirker er mye preget av loviskhet. En må ransake seg selv om en er verdig, at en har fred med Gud. Nåden henger litt høyt. Det at vi er retferdiggjort og har fred med Gud i Jesus, også når vi kanskje ikke har fred med oss selv, er ikke så lett å gripe.
Av og til kjenner vi på at det å ikke ha kontroll er en påkjenning. Dessto større oppmuntring er det å oppleve at mye fungerer veldig bra i N’tomikorobougou. Spennende blir det å følge utviklingen i årene fremover. Samarbeidet mellom de tre EELOM menighetene i Bamako. Vil dette fungere? Torsdag i forrige uke kjøpte vi ett stort område i Falayan Plaque til fremtidig kirkebygging. Her er det ett stort potensiale. Må Gud velsigne kirkene, familien Deriaz. (Oddbjørg, Laurent og barna Evan og Caitlin) Ett bønneemne er at de må finne en god skole- og barnehage-plass for barna. Dagene i lag med Laurent har vært oppmuntrende. Jeg ser at han har mye positivt og tilføre kirken.
Til slutt tar jeg med ett bilde av Bendik og noen venner. Det er en opplevelse og se bendik i aksjon. Han er en friskus. Han tar kontakt. Spiller fotball og glir inn uansett hvor han er. Her ser vi han i lag med tre fra kirken. Helt til høyre ser dere min navnebror, Kai-Even Traoure.

Kai-Even

Besøk!

2008-03-20T15:56:00.000-07:00

Vi var så heldig å få besøk til påske! Kirsti og Aslak og Oda fra Emblem kom for å feire påske med oss. Isak og Bendik hadde nedtelling helt fra de fikk vite at de kom på besøk. Vi har fartet en del rundt i byen, her fra lillemarkedet, hvor vi kjøpte stoff (tøy, altså). De har allerede vært med på en gudstjeneste og et par bønnemøter, og ser frem til å feire resten av påska i kirka her. Her var vi på landsbybesøk.
Her har vi mer enn nok av påskesola, men snøen glimrer med sitt fravær.

Vi har en mann til på besøk for tiden; Laurent Deriaz, som sammen med sin familie kommer hit etter sommeren. Han er her for å sette seg litt inn i arbeidet og bli kjent, for hele Bamakostaben skiftes ut til høsten. Så fra sommeren av er det denne familien dere må følge med for å vite hva som skjer videre i Ntomikorobougou. Husk godt på dem dere som ber. Vi gleder oss til å følge dem videre, og ønsker dem lykke til med forberedelsene!

Oddrun

Dyrevennen

2008-03-12T04:18:00.000-07:00

Mens storebror er glad i å jakte, så synes Isak synd i dyra eller fuglene som må bøte med livet. Han snakket lenge om den stakkars haren som ble skutt. Og da han var med pappa og Isak og flere en liten tur på rypejakt i Oussoubidiagna, så gråt han lenge over fuglen som ble skutt. Så han er ikke helt moden for jakt ennå. Han liker bedre dyra i levende live. Men det gjør Bendik også det.

Isak skal helst bort og kose med alle dyr han ser, om det er sauene eller hønene i gata, eselet, kua eller noe annet. Han og storebror har allerede begynt å spare penger til å kjøpe hund når de kommer til Norge! Men det blir nå i hvert fall ikke første året.
Ellers så liker begge veldig godt å leke dyr! Helst alle ville dyr, som løve, krokodille, bjørn eller ulv. Isak leker med skrekkblandet fryd, og rett som det er blir storebror for nifs. Isak er også veldig glad i å være hund, noen ganger helt til han har lagt seg til som en hund i senga om kvelden for å sove. Så det kan av og til bli litt for mye av det gode for oss foreldre.

Oddrun

Jegeren og fiskeren

2008-03-10T11:06:00.000-07:00

Det er ikke nok med at far i familien lenge har vært ivrig på fisking, og etter å ha tatt jegerprøven like før Isak ble født, også har blitt hekta på jegerlivet. Bendik følger hakk i hel. Han stortrives når han får være med Kai-Even, og evt. flere på jakt. Hvis de klarer å komme hjem med ei rype eller annen fangst, så lyser det ut av øynene hans når han forteller. Men han skulle jo gjerne sett at de tok større fangst også; antilope som Hølje, eller villsvin som Sveinung.
Når han kommer til Norge har han lyst til å gå på bjørnejakt!
Her er han med en hare som Hølje fikk tatt en ettermiddag etter konferansen i Bafoulabe. Det ble flere små fiske- og jaktturer på Bendik i løpet av dagene i Bafoulabe. Til stoooor fornøyelse!

På vei opp til konferansen hadde vi en picnic i Sitokoto, og da fisket han litt med Anita. Et flott sted ved elva som er flott til rekreasjon. Noen fisket og noen slappet av. Bendik hjalp Hølje med å vaske fisken som han skulle ha i fiskesuppa.

Oddrun

Diakoni i kirken

2008-03-07T11:34:00.000-08:00

Forrige lørdag hadde vi diakoniseminar i kirken. Tanken var et seminar om enkel gjennomførbar diakoni i menighetene. Vi inviterte den nye menigheten i Falayan Plaque, Sikoroni og menigheten her i N’tomikorobougou. En pastor fra en av nabobydelene kom og underviste.
På forhand hadde vi satt opp en liste over de tingene vi synes er viktige inn mot menighetens daglige drift og gudstjenesteliv. Litt artig var det at undervisningen passet til det vi hadde tenkt i utgangspunktet.
Diakonien skal tjene menigheten og avlaste pastoren. Det er viktig med gode og tjenlige rutiner rund tilretteleggelse av gudstjenester, ledelse, pynting av kirken ol. Rutiner rundt dåp og nattverd. Hvem skal ha ansvar og for hva? Begravelse. Hvem skal grave graven? Her ute er det kirken selv som må sørge for alt. Hvem har oppmerksomheten vendt mot nye mennesker som kommer til gudstjeneste? Hvem tar i mot og henviser folk til ledige plasser? Vi opplevde, sammen med de utvalgte fra kirkene, seminaret som matnyttig og relevant. Noe som diakonikomiteene i hver kirke kan sette ut i praksis. En diakoni som ikke koster penger, men som tjener Gud og mennesker. Diakoni er mye mer en det jeg no har nevnt, men vi har lagt oss på dette nivået for at kirken selv ikke skal få belastningen med penger som forsvinner og prosjekter som ikke er bærekraftige på sikt. Innebakt i denne enkle formen for diakoni ligger også besøk, hjelp og forbønn for syke. Så blir det spennende å se om dette bærer frukt i menighetene.

Mat er viktig i Mali og når folk kommer sammen. Derfor opnet vi seminaret med ett felles måltid. dette for at også de damene som kirken hadde utvalgt til å delta på konferansen, og som også måtte delta i matlagingen, fikk med seg undervisningen fra starten

Det var varmt i været no like før Påske. Dagtempraturen går bare oppover no om dagen. Vi ser 40 grader rett som det er. Da er det bare en ting som er livsviktig bokstavligtalt. Vatn og atter vatn.

Kai-Even

HURRA!

2008-03-02T03:08:00.000-08:00

Hurra for pappaen vår som er 43 år idag!

Her koser vi oss i hengekøya i Oussoubidiagna.

Pappa er veldig glad i hilsener på bloggen!

Isak og Bendik

Misjonærkonferanse

2008-02-28T14:49:00.000-08:00

18-22 februar var alle normisjonsmisjonærer samlet til misjonærkonferanse i Bafoulabe. Dette er en årlig begivenhet der vi diskuterer arbeidet, tar beslutninger og velger nye kandidater til Arbeidsutvalget og diverse komitéer. Diskusjonene her kan gå ganske høyt. Det er ikke alt vi er enige i. Misjonærfelleskapet i et land har ofte saker som en ikke enes om. Sterke personligheter møtes til dyst. Noen faller igjennom og har ikke så mange tanker og refleksjoner. I et sånt klima kan det fort danne seg partier om en ikke er på vakt. Det bibelske idealet om å ”ta ballen og ikke mannen” settes på prøve. Misjonshistorien er full av konflikter midt i alt det fromme som det skrives hjem om. En må inn i historiebøkene, skrevet i etterkant, for at bildet skal bli komplett. Kirken forvalter evangeliet. Strategiene er mange rundt oppgaven med å gi det til alle folk og nasjoner. Paulus og Barnabas ble så uenige at de skilte lag. Konferansen i år var det man kaller saklig. Utfordringene var klart til stede og de fleste klarte å fokusere på ”ballen”.
Hans Thore Løvaas og kona Anne Helene var sammen med oss. Han er leder for internasjonal avdeling i Normisjon. Hans Thore hadde bibeltimer i forkant av forhandlingene hver dag. Sosialt var det bra både for voksne og barn. Fritiden ble brukt til prat og diverse aktiviteter. Fisking og Jakt fant vi og tid til. Vi hadde felles middag på malisk vis hver dag. De vil si 6-8 personer rundt et fat med ris, spagetti eller coscos. Fisk, kjøtt eller høne. Så jafser vi i oss med hjelp av høgre handa. Torsdagen ble det grilling. Deilig indrefilet på spyd i lag med tomat og løk. En fantastisk hjemmelagd potetsalat ved siden av.
Etter grillingen var det underholdning og lek

Kai-Even

Fint ministerbesøk

2008-02-27T14:32:00.000-08:00

Beklager laber aktivitet på bloggen i det siste ! Men vi har vært bortreist (fysisk altså) i mange dager.

I går kveld hadde vi fin-fint besøk her i Mali. Erik Solheim begynte sitt to-dagers besøk i Mali. Han var her mye som miljøvernminister, men også som utviklingsminister. Masse prominente gjester fra Mali, ambassadører fra forskjellige land, og alle nordmenn i byen var invitert til coctail-mottakelse, noe vi ikke er så vel bevandret i. Solheim hadde en hilsen til alle, der han fikk flettet inn noe av den kunnskapen han allerede hadde fått med seg gjennom de han hadde hilst på så langt, bl.a. at misjonene har bidratt med bibeloversettelse.

I hilsenen vektla han det gode forholdet som finns mellom Mali og nordmenn på grasrot-planet gjennom utviklingsorg. og misjoner, og at Norge ønsket mer kontakt på regjeringsnivå, at Mali er et land Norge vil satse mer på. På tross av mange viktige gjester så tok han seg god tid til å snakke med oss nordmenn som var der.

I morgen går kursen mot Timbuktu og Mopti, der han skal se på flere utviklings-prosjekter. Vi hilser ham velkommen tilbake!

Mange av misjonærene gjorde sitt for at han skulle få et lite innblikk i hva vi driver med. Anita, som jobber i Normisjon sitt prosjekt i Tambaga, fikk sagt mye på veldig kort tid om hvor viktig det er å jobbe mot omskjæring, på regjeringsnivå. Hun visste nemlig at presidentfruen er jormor og opptatt av dette. Og Hans Thore fikk sagt noen ord om nedskjæringer normisjon må gøre p.g.a. lavere bevilgninger til bitansdnemda.

Nå har jeg akkurat sett innslag på TV-nyhetene om "visite du ministre de la Norvège".

Oddrun

Rekreasjon en nødvendighet.

2008-02-09T12:57:00.000-08:00

I tillegg til Jakt er fisking noe som gir god rekreasjon i Mali. Nå skulle jeg ønske jeg kunne skrive om den ene fisken større enn den andre, men det kan jeg dessverre ikke. For meg har det blitt lite fangst, bare noen på rundt en og en halv kilo.
Min turkamerat, Hølje, derimot, har fått en del godt over de 10 kilo. Største ruggen har derimot vår kollega Alf Halvorsen tatt. 23 kilo. Han tar ofte mye og stor fisk. Men så er han også ekspert etter å ha fisket i elvene her i 25 år. Han kjenner plassene og er dessverre lite medelsom. En og annen plassen klarer vi allikevel å lure fra han. Spesielt etter at Hølje og jeg forklarte hvor han finner villsvina. Som sagt har det ikke blitt den store fangsten på meg, men inspirasjonen er at sideelvene som er knyttet opp til de store elvene, Niger og Senegalfloden er full av stor fisk. Denne gangen hadde jeg en på ca 3 kg som glapp. Jeg har hatt føling med tungvekterne, men har mistet. Grunnen er nok at jeg ikke er rutinert nok i møte med kvasse steiner o.l.
Men fasinerende er det. Disse Jakt og fisketurene, langt inne i ”bushen”, er noe jeg vil savne veldig fra årene i Mali. Det hadde vært stort å få avslutte tiden her med en stor Kapiten, som fisken heter. Den er også kjent under navnet Nil-Abor. I Viktoriasjøen kan den bli opp i mot 200 kilo. Den største jeg har sett her i Mali var Ca 90 kg. Den hadde noen lokale fiskere tatt i garn.”Tvi!Tvi! Eller Sjitt fiske! Neste tur i elva og kanskje en avstikker på Jakt blir vel allerede om en uke eller to. Da er det misjonærkonferanse i Bafoulabe.
Jeg setter som regel av en dag hver gang jeg er i bushen i forbindelse med ett eller annet. Det er viktig å ha sine ting å drive med. Alf fortalte meg i går, før jeg satte meg i bilen for å gjøre vendereis til Bamako, at han dagen før hadde skutt 10 Wolo’er (Afrikansk rype) på veien tilbake fra en av sine mange evangeliseringsturer. Det må jo høres veldig greit ut, når vi kjører så pass langt på dårlige bushveier, at vi kan legge inn slike avkoblinger i en hverdag som kan for mange av oss være slitsom.
En tur til ett av hotellene i Bamako for å bade i basseng er også en slik mulighet som, spesielt Bendik og Isak setter stor pris på. I varmetiden, som no nærmer seg tar familien Bjørdal en dag i uka helt fri.
Hvem har sagt at en misjonær ikke kan unne seg slikt? Har en mulighet, så er det jo selvsagt at vi gjør oss nytte av det. Kanskje er det nettopp disse tingene, som jeg no har nevnt, som gjør at en kan leve her ute i år etter år.Hjemme er det jo på samme vis. Små begivenheter som gir inspirasjon til hverdagene som for mange preges av rutinemessige ting som holder livet i sammen.

Kai-Even

På farten!

2008-02-07T14:20:00.000-08:00

Det tror jeg må være ganske betegnende for oss for tiden. Helga etter å ha feiret NT i Oussoubidiania dro jeg til Bafoulabe på kirkemøtet til EELOM. Det var en positiv opplevelse, flott å møte engasjerte mennesker fra alle kanter av EELOMs arbeid. Nå er Kai-Even i Tambaga på fiske og bibelskole-komitémøte. Og til neste helg drar vi alle til Bafoulabe til vår årlige misjonærkonferanse.
Og når en er på farten i Mali er det ganske mye artig og merkelig å se. F.eks. denne bilen her. Bildet er tatt rett bakfra, og det sier noe om hvor mange ramme-skeive biler som kjører rundt på veiene her, av og til føler en at biler kommer sidelengs mot en.
Denne sauetransporten her er en artig ting. Lurer på hva sauebønder hjemme tenker om dette? Det var ganske mange sauer som lå bundet fast oppå der. Det er mange forskjellige buss-selskaper som transporterer folk rundt omkring i Mali etter hvert.
Men det billigste er kanskje en luftig plass oppå en lastebil? Her ser dere en del folk oppå kanten, og de satt tett i tett fremover langsiden også. Det er ikke rart det går noen liv når en bil velter! Det er helt utrolig å se hvilken last av bagasje og folk enkelte lastebiler kjører rundt med. Enkelte biler er en glad for at en ikke møter i en krapp sving.

Oddrun

NT-fest !!

2008-01-31T03:09:00.000-08:00

Lørdag var en stor dag i Oussoubidiania landsby, for MPN (normisjon i Mali), for kirka EELOM, for bibelselskapet i Mali og mange flere. Lansering av NT på khassonké stod på tapeten!
De var mange inviterte gjester, rundt 40 stk av hvite og svarte fra Bamako, og en del fra Bafoulabe-kanten, og fra Kayes. Da vi kom fredagskvelden var det en stor velkomst med riddere som møtte oss i utkanten av landsbyen, og førte oss til en stor velkomst på landsby-plassen, med jegerne og smell og pang, og masse folk fra landsbyen.

Det var en laaaang rekke av folk vi måtte hilse på, etterpå fikk vi sitte og fikk høre gode velkomstord. Mange fra landsbyen, kristne som muslimer, hadde vært sammen om å planlegge fest og innkvartering av folk.

Lørdagen var det stor fest på landsbyplassen.

Mange prominente gjester skulle komme med hilsener, deriblant Harald Tveit på vegne av MPN. Harald og Kristin Tveit, og Hild Astrid Valle var invitert fra Norge, de har vært sentrale personer i oversettelsesarbeidet.

Her kommer en sangprosesjon med den første pakken med opptrykte nytestamenter.

Pakken ble høytidelig overrakt fra oversetterne til generalsekretæren for bibelselskapet, som fikk æren av å åpne, og gi NT symbolsk videre til MPN. Mange av de inviterte høye herrer og damer, og de som har jobbet med NT, fikk høytidelig overrakt et eksempel. Det var et stort øyeblikk for mange.
Festen bestod av mange hilsener fra misjoner og imam og representant fra regjeringen og mange flere, og selvsagt god mat. Fest i Mali er mat, og er en malier invitert et sted, så venter han det beste av det de kan varte opp med. Derfor er det heller ingen tilfeldig plassering av folk for natten.

Som alltid på malisk fest: masse fargeglade folk.

Oddrun

Tragikomisk bytte av sko

2008-01-23T02:42:00.000-08:00

Salif er en av de første som tok kontakt med oss etter vår annkomst til Mali. Den gang lurte han på hvor mye vi kunne betale han om han ble kristen. Dessverre er det mange muslimer som tror at vi betaler de som blir kristne for at de skal konvertere. Vi sier som sant er, også den gang til Salif, at tro er et hjerteanliggende som en ikke kan betales til. Salif ligger under for alkohol og er sjelden helt edru. Han gikk noe i kirken, men folk var utrygge og han stal penger. Han ble borte lenge, men han kommer og går på vår veranda. Han prøver seg stadig vekk, så vi passer på. Han har alltid ett glimt i øye selv om alle rundt han skubber han vekk. Han surmuler nesten alltid når han går, han får jo bare mat hos oss. Han er en plass mellom 40- 45år.. De få gangene jeg har tatt han på fersken til å stjele noe, har jeg vist han porten. En gang bokstavlig lempet jeg han ut med dårlig samvittighet i etterkant, stakkars arming. I forgårs var han her igjen. Jeg låg til sengs med kraftig diare og kvalme, noe jeg sikkert hadde spist dagen før. Ingen ting er verre enn en syk mann som ikke kan beskytte sin familie. Teneba, hushjelpa, kom inn og sa at Salif var kommet og at ho hadde sagt at jeg var syk, men han nektet å gå. Jeg sa at han måtte gå, for jeg orket ikke å stå opp. Gi han litt mat !!!!!!, men pass på han. Teneba ropte litt etter at han var gått, men at han av en merkelig grunn hadde satt igjen sine gamle utgåtte sko.Nei!!! Jeg sto opp i en fart og etter enda en tur via toalettet konstaterte jeg at Salif hadde byttet sko med meg. Jeg ser han for meg der han triumferende labber rundt i mine jaktstøvler, tatt med fra Norge. Jeg ser hans utgåtte, der de gliser til meg fra gulvet der jaktstøvlene sto. Litt av ett bytte! Det hører med til historien at jeg flere ganger de siste dagene har tenkt at de støvlene burde jeg ha sett i magasinet. Altfor fine og dyre sko til å ha stående slik i glaninga til folk. Litt dumt egentlig for no vil vel Salif holde seg borte lenge. Gjennom det tragiske har Salif mye godt i seg. Men dessverre enda ett lite menneske, ødelagt av arv og miljø ute av stand til å hjelpe seg selv. Vanskelig å hjelpe, men elsket av Gud

Kai-Even

Pastor Job og grisene

2008-01-16T07:56:00.000-08:00

Pastoren i kirken har som de fleste pastorer i Mali ikke så mye lønn akkurat. De er derfor viktig at de kan gjøre noe for å tjene til brød på bordet. Noen er flinke til dette, andre ikke. Pastorer i bushen kan dyrke jorda, i byen er det verre. Dessverre er det mange av disse pastorene som rett og slett må tigge. Som med andre familiefedre har de barn som skal ha skolegang eller de rammes av sjukdom. For mange er det et vanskelig liv. Vi hvite er rike her nede. Vi har mange på porten, pastorer også. Dette er ett av de vanskeligste tingene å forholde seg til som misjonær i ett av verdens fattigste land. Gud vil vi skal gi, men så har vi baksiden av gavemildheten, det at vi så fort skaper avhengighet og usunne relasjoner.
Noen vil ha lån for å betale tilbake. Få er det som klarer dette. Derfor sier vi at det er bedre å gi en liten gave enn å gi lån. Snille misjonærer som i sin godhet, sine behov for å hjelpe etc, har i følge nasjonale selv ødelagt mye. En nasjonal medarbeider fra India, som i dag er en av normisjonens direktører der, sier at mange nasjonale har blitt bortskjemt og ødelagt av misjonærer som att på til har fortsatt med hjelp til enkeltpersoner ute. Dette har i mange tilfeller ført til at disse ikke dyrker, men lever på disse ”allmissene” fra Norge.Att noen får hjelp og andre ikke skaper også sjalusi. Kirkene har lidd under dette sier han. Dette er noe vi også ser og erfarer i Mali. Misjonærene blir ofte oppdelt i de som er snille (Som gir masse og rundhåndet) og de ”stygge” ( som ikke gir uten refleksjon) Jeg skal si dere at disse tingene er vanskelig å forholde seg til. Hvem vil ikke være populær og ja nesten ”kjøpe” seg til ett godt ettermæle blant de nasjonale.
Den ”snille” misjonæren får desseuten ofte de nasjonale med seg i sine vurderinger omkring hva som er viktig og strategisk for arbeidet. Om vi misjonærer ikke er oss bevisst disse mekanismene kan vi bli mer til ulykke en til gagn for dem vi er sett til å tjene. Balansegangen er vanskelig og de fleste av oss hjelper nok for mye. Vi innkludert. Opp i det hele skal vi takle vår egen samvittighet ved det å si nei til dem som ber oss. Nesten daglig må vi vurdere hjelpetrengende.
”Vår” pastor Job Diarra har startet med grise avl hjemme i landsbyen sin. . Han har lenge manglet nok mat til grisene. Ikke lett å skaffe mat til 20 griser (Tallet foreløpig) Maten må han skaffe her i Bamako og transportere dit. Osestad og vi innvilget han et lite lån for gjennomføringen av dette.
Vi vurderte dette som en god ting der Job ikke skal betale tilbake til oss men til kirken. På sikt trur vi, av de erfaringene en annen pastor har gjort seg, at projektet vil bære seg godt.
Vi dro til landsbyen hans, sammens med Osestads og noen i deres familie som var på besøk, for å gi dei en opplevelse fra en bush landsby + bivåne Job’s griser.

Kai-Even

Pays Dogon (dogonland)

2008-01-12T13:24:00.000-08:00

Dogonfolket er en av de mange etninske folkegruppene i Mali. En regner med 30 ulike kulturer med sine ulike språk i Mali. Dogonfolket lever i nordøst Mali, i grenseland mellom ørken og et steppe-landskap. Her finner vi også fantastiske klippeformasjoner. Før i tiden bodde pygméene her.
De bodde, og begravde sine døde, i huler. Dogonfolket fordrev pygméene (småfolket) som flyktet over grensa til Burkina Faso, et av nabolandene. Dogonfoket overtok tradisjonen med å legge sine døde i hulene, som ble stengt igjen med stein.
Da vi var hos Kjell Magne og Katie Møgster, frikirkemisjonærer i Douentza, tok Kjell Magne meg med på en ettermiddagstur til "De dødes dal". Det var langt å gå, og jeg var litt urolig. Kjell Magne og jeg har gått en del i Sunnmørsalpene sammen, og han er ikke akkurat kjent for å gå sakte. Jeg hadde alltid en følelse av at jeg småsprang ved siden av.

Vi kom fram til dalen i god tid før mørkets frembrudd. Navnet "De dødes dal" kommer av at dalen er omringet av klipper, og i disse klippene finnes det huler der hodeskaller og skjelletter er godt synlig.

Her beveger lokalbefolkningen seg sjelden av frykt for åndeverdenen. Her er det de døde som regjerer. Dogonfolket ble aldri islamisert. De er fortsatt sterkt animistisk. Folk kommer fra fjern og nær, fra inn- og utland, for å søke den magiske kraften til dogon-trollmennene. Det være seg å finne lykke og beskyttelse, eller fremgang i politikken. Det er idag mange blant dogonfolket som er kristne. Dette har med at islam aldri fikk fotfeste i dogonfolket. Kirkepresidenten i kirka "vår" i Ntomikorobougou er dogon.

Når vi går der og rusler blant hodeskallene forteller Kjell Magne at han har telt over 70 hodeskaller i de hulene som ikke ligger for høyt og utilgjengelig. Vi går i et fantastisk landskap tilbake til Douenzta i det solen er i ferd med å gå ned.

Kai-Even

Nyttårstur i bilder

2008-01-08T12:27:00.000-08:00

På en veranda på et hotell i Tombouctou i 11-12 plussgrader kunne Bjørdal og Haugsjå ønske hverandre godt nyttår 2008. Men huttemeitu så kaldt! Nesten som Norge!
Tidligere på nyttårsaftenen hadde vi hatt omvisning i gamlebyen, i en by full av historie. Fint å marsjere rundt i sandgatene og dra inn stemningen i denne byen.

På ettermiddagen var det ingen ”elg i solnedgang”, men kamel i solnedgang. Vi red ut til en tuaregleir og drakk te og handlet litt. Mange er ivrig på å selge sine smykker og kniver og andre ting.

Om kvelden fant vi oss en koselig, virkelig stemningsfull fransk restaurant. Her var det levende musikk, og liten og stor kastet seg ut i dansen. Det var viktig for Isak at alle skulle danse sammen!

Det første rommet vi kom inn i, før vi kom inn i bakgården og selve restauranten, var et rom med basseng og tepper og puter der vi kunne slappe av, og dette dro vi nytte av etter hvert.

Etter to netter i Tombouctou dro vi til Douentza, der vi besøkte familien Møgster, som er misjonærer i frikirka.

Her var vi over to netter, og hadde en herlig! og avslappende dag etter den humpete veien fra Tombouctou. Om morgenen var vi på frokostpicnic ut til en sanddyne ikke langt fra dem. Der var det fred og ro, og flott å utfolde seg i sanden.

Her er turgjengen; Familien Haugsjå og familien Bjørdal, og Møgster-barna og barnepiken.

På vei tilbake til Bamako var vi innom Djenne, som har en imponerende moskée bygd i banco (jord- og leire-brikker).
Noe av det som slo meg på denne turen, ved siden av alt det flotte vi opplevde, er den negative siden av all turismen. Så mye tigging det skaper! Fra barn som er vant med litt for rund-håndede turister. Men det er vel noe med at alle medaljer har sin bakside.
Det gikk utrolig greit med tre "små" gutter i bilen med så lang kjøring, og ved hjemkomst kunne vi si:
"Og alle var enig i at det hadde vært en flott tur!"

Oddrun

Jul = også evangelisering.

2008-01-07T13:32:00.000-08:00

Før Jul hadde vi noen kvelder med evangelisering i de tre bydelene i Bamako der vi har menigheter knyttet opp til EELOM, som er den greinen av evangeliske kirker som Normisjon samarbeider direkte med her i Mali. Vi begynte den 17 desember i N’tomikorobougou. Her viste vi Jesus filmen frem til den 22 desember. 27 desember dro vi til den nye menigheten i Falaya Plaque. Til sist, 28 desember, til Sikoroni. Som vanlig er det mye folk som ser og lytter. Selv om vi har vist filmen her i bydelen i mange år, opplever vi at hundrevis sammler seg hver gang.
Vi har appeller underveis. Pastor Job taler. Har koret annledning, stiller de opp og synger. Skulle ønske jeg kunne si, som mange har gleden av og si, ”Mange blir frelst hver gang”. Slik er det dessverre ikke. Jeg håper bare at de mange en dag tørr å si at de faktisk tror på Jesus, og som konsekvens knytter seg til kirken.
Selv om muslimene ikke feirer Jul er Jesus likevel akktuell for dei. Jesus er en stor profet som koranen setter høyt. Det er derfor viktig at vi som kirke forteller muslimene om den Jesus som ikke bare fødes i en stall, men som kom for å dø for våre synder etter skriftene, skrifter som er overlevert ved profetene. I Luk 24. møter vi Jesus som snakker om seg selv ut ifra mosebøkene og alle profetene.
Daniel Colybali, generalsekretæren i AGEMPEM som er assosiasjonen der de fleste av de evangeliske kirkene i Mali er tilsluttet, sente ut en E-Mail i dag. Han er urolig for at mange kirker og enkelt kristne i Bamako blir hetset verbalt av muslimer. Han ber om at vi alle må møte dette med Agape (Guds kjærlighet) og ikke ta til motmæle.

Kai-Even

Nyttårs hilsen

2008-01-05T11:44:00.000-08:00

Godt nytt år fra verdens ende til våre bloggvenner. Et ønske om et godt år for alle som sliter og kjemper med livet. Ett år med lindring og fred. Ett ønske om nærvær til Gud og hverandre der vi alle kjenner oss sett og verdsatt. Ett år med åpenbaring av Jesu ansikt til trøst og utfordring.
Vår nyttårsby er blant annet kjent for sine tre hundre hellige (muslimer) som omslutter og beskytter byen. De er alle begravet rundt omkring i byen. Gravene er, den dag i dag, gjenstand for muslimer som kommer og ber. Tombouctou var inngangsporten for islam i Africa og er i gjenstand for krefter som igjen vil gjøre byen til ett muslimsk senter for makt og innflytelse. Kristen misjon har ikke fått særlig rotfeste her. For de fleste nordmenn er Tombouctou kjent for byen Donald Duck rømmer til i frykt for Onkel Skrues vrede og reprisalier. Tombouctou er en ørkenby i Sahara. Halve Mali ligger i Sahara ørkenen. Mange land har store landområder i Sahara. Ørkenen er større en det nordamerikanske kontinent i flateinnhold. Her forsvinner til og med fly uten at de noen sinne blir funnet igjen. Ikke så rart kanskje når enkelte av de større sandstormene kan flytte tonnevis med sand. Her oppererer ørkenrøvere og rebeller. De ikke bare raner folk men halshogger menn og kvinner, eller som no sist, drepte en fransk familie rett over grensen til Mauritania. Derfor er det ingen som drar på tur, slik vi gjorde, uten forsikring fra myndighetene om at områdene er trygt og ferdes i. Rally Paris -Dakar ble annulert i år pga drapene i Mauritania. (Les mer fra turen på senere blogger)

Kai-Even

Jul i Ntomikorobougou

2007-12-27T14:12:00.001-08:00

Årets julebilder fra familien Bjørdal

Vi har feiret jul hjemme og i kirka, og julefeiring i kirka her er livlige greier.

Det er tydelig at det er fest, med flotte pyntede mennesker. Malierne er jo så utrolig fine i alle slags farger.

Gudstjenesten juledag begynner i "vanlige" former. Kai-Even prekte om barnet som er gitt til oss, og om blodet som renser oss fra enhver synd. om Gud som ser Jesus i stedet for oss. Det var fellessang og bønn. Så på slutten av gudstjenesten er det slik at alle folkegrupper/ forskjellige språk, skal synge en julesang. Og da tok det helt av!

Vi fant ut at av norske julesanger så var det bare "O, jul med din glede" som passet inn i sammenhengen. Mange av de bildene dere ser her er fra denne delen av gudstjenesten. Lille Kai-Even, Paul og Isak slår seg løs i midtgangen.

Fatim slår seg løs i en griot-lovprisning til Jesus.

Oddrun

Førjulsfest

2007-12-23T05:50:00.000-08:00

På fredag ettermiddag hadde vi førjulsfest. Da var Bamako-misjonærer med kollegaer og familie som var på besøk samlet på gjestehuset vårt. Nesten 50 stk med stort og smått! Det var julesanger og julespill og julekaker og juletregang, det meste av ”norske” ingredienser som trengs til et syngerjuleninnjuleselskapjuletrefest!

Familien Bjørdal hadde fått tildelt rollene som gjetere og sauer, en sau brekte til alle slags passende og upassende tider, gjett hvem?

Oddrun

Med disse glimtene vil familien Bjørdal ønske alle sine blog-lesere en riktig
GOD JUUUUUUL!!!

2007-12-20T06:18:00.000-08:00

Her er det fridag og fest idag, så siden vi står i de siste juleforberedelsene, så føler jeg nesten juleferien har begynt. Nå noen dager står samfunnet nesten stille.

Det er tabaski-fest; muslimenes store sauefest. Det ble slaktet sau overalt i dag tidlig. Det er offisiell fridag, og presidenten har sagt at dagen i morgen også skal være fridag, så da feirer vel mange fest helga til ende. Så blir det jul, og da er det også fri, og etterpå nyttår. Mye fest på en gang.

Bendik spør og graver om det meste rundt slakting av sau, og her har han tatt tak i et sauehode. Det er utrolig mange sauer verden over som må bøte med livet idag.
Vi har vært ute på en hilserunde, og smakt litt kjøtt, og Bendik fikk med seg kjøtt fra noen, det får bli middag imorgen.
Som muslimene hilser hverandre med: Ala k'a san were di an ma! (Måtte Gud gi oss et nytt år)

Oddrun

Sprekingen!

2007-12-16T12:58:00.001-08:00

Må skryte litt av joggingen til Kai-Even! Aldri mens jeg har kjent ham har han vært så ivrig på å jogge. Hele høst-semesteret, og det meste av vår-semesteret, har han jogget tre ganger i uka. Og hvis det er andre ting som må skje på de fastsatte ettermiddagene, så står han opp klokka seks og stikker ut. Jeg blir imponert over det. Nå får han nesten abstinens når han ikke kommer seg ut, og magen minker og minker.
Jeg prøver å holde formen med en trimsykkel jeg har, men er ikke like standhaftig, så jeg må nok stå på litt mere hvis jeg skal klare å henge med Kai-Even på fjelltur til sommeren.

Oddrun

Er det noen sak for gutta boys !

2007-12-09T13:58:00.000-08:00

Jeg og gutta har vært alene noen dager. Oddrun reiste til Bafoulabe torsdag. Der har de hatt ETD seminar. (Desentralisert teologi studie) Det er viktig å inspirere lokalmenighetene til ETD. Spesielt i tanke på å få frem nye ledere. Oddrun underviste i lag med Alf Halvorsen+ to maliere. De to sitter i en komite for dette arbeidet. Onsdag drar jeg til Baf. Da er det bibelskolen som skal drøftes. Bibelskolen starter oppigjen 5 januar . Regner med at jeg får tid til litt fiske og jakt på den turen.

I fravær av Oddrun har vi gutta gjort noen juleforberedelser. Jeg satte pepperkakedeig fredag kveld (Viktig for meg å understreke akkurat den detaljen) Lørdag kom Inger Lise og Lloyd Osestad (reservebesteforeldre). Kl 1400 malisk tid stod pepperkakehuset der ferdig pyntet med glasur og nonstopp. I tillegg fikk vi en stor boks med deilige pepperkaker. Oddrun laget julemanner for en uke siden, men det ser ut til at vi må lage noen porsjoner til.
I alle fall fikk vi malet de siste julemennene før Oddrun ramlet inn frisk og opplagt, etter netter med god søvn i Baf. Bendik er noen lunde frisk i dag etter noen dager med diare og oppkast. Isak begynte i går kveld. Tre renninger på do med påfølgende skylling av truser.

Kai-Even

2007-12-03T04:37:00.000-08:00

GOD ADVENT!
Jula naermer seg, og her er det fritt for julegater. Men paa supermarkedet faar du folelsen av jul, eller skal vi si ”vestlig jul”?
Torsdag og fredag var alle misjonarene samlet her i Bamako. Torsdag hadde vi spennende undervisning fra Ingvild og Therese som hadde vaert paa et seminar i vaar for det fransktalende Afrika, de underviste oss om det de hadde laert om prinsipper for en bestemt menighetsplantingsbevegelse, og vi samtalte rundt dette. Det var inspirerende og bra, naa gjelder det aa se hvordan vi kan gjore oss nytte av noe av det. Det er godt aa kunne samles alle sammen av og til, for vi misjonaerne jobber ganske spredt rundt i Vest-Mali.

Naa skal alle tilbake til sine landsbyer, for etter hvert aa feire jul "hjemme" der.

Oddrun

Besteforeldre

2007-11-30T13:18:00.000-08:00

Inger Lise og Lloyd Osestad er tilbake til Bamako, Lloyd er helt frisk igjen, og det er vi veldig glad for. De har vaert i Norge i 8 mnd grunnet sykdom. Ungene er ogsaa glade for at de er tilbake, og guttene er enig om det at de gjerne kan vaere baade bestefar og bestemor, og mormor og morfar naa, for de ekte er jo saa langt vekke. Saa vi gleder oss til fellesskapet med dem de kommende maanedene, og skal gjoere oss godt nytte av at de saa gjerne er barnevakt.

Lloyd har overtatt oppfoelgingen av Bendik paa globalskolen etter "direktrice" Berit (paa fransk er det viktig med directrice naar det er kvinne, ikke direktoer). Det krever en del oppfoelging, men det er mange artige oppgaver og maater aa laere ting paa.

oddrun

Le grain (fast møte plass for venner)

2007-11-20T12:40:00.000-08:00

”Nous nous rencontrons au grain” Vi møtes på plassen vår ( venne plassen) Her møtes kameratene hver dag. Om ikke alle hver dag , så er dette plassen der alle vet at de møter hverandre. Gjerne kamerater fra de var smågutter. Her drikker de søt te, prater om det som opptar dei. Ofte fotball, politikk eller religion. De har ofte ulik utdanning. Noen er arbeidsløse og andre , som i den grain'en som jeg er blitt en del av, arbeider noen som leger, lærere eller på en bensinstasjon. Første søndag i hver måned treffes vi hos en av dei og er der hele dagen. Jeg har fått invilget at jeg ikke kommer før etter Gudstjenesten. Alle betaler litt hver. Konen eller konene, til den vi er hos, dekker opp med den deiligste mat. Vi drikker te, spiser pianøtter, prater og krangler bare avbrutt av de muslimske bønne tidene. Da ruller de ut teppene sine og bøyer seg kollektivt mot Mekka. Allha Akkbar (Allha er stor og Muhamed er hans profet.) Jeg sitter der i stolen min, jeg benytter anledningen til bønn jeg også, men i Jesu navn. ”Kjære Jesus måtte disse en dag få se hvem du er” Jeg får ofte spørsmålet om jeg ikke vil be sammens med dei. Jeg svarer at som kristen kan jeg ikke det, men at jeg ber både når jeg er alene eller i lag med andre kristne. At bønn for meg er samtale med Gud og at jeg gjør dette når jeg vil og hvor jeg vil.
Vi kan være 20 stk. disse søndagene. Alle praktiserende muslimer,der alle som en ville synest det ville være vanskelig å tolerere at noen av barna en dag skulle bli kristne.

Kai-Even

Sykebesøk

2007-11-18T11:13:00.000-08:00

I dag var jeg på sykebesøk. Det er søstra til Moussa som er veldig syk. Om jeg har forstått det riktig så er det hjerteproblemer og at legene ikke kan gjøre så mye. Jeg stikker innom i familien til Moussa inn i mellom. Søstra hans, Omu, har vært syk en stund. Det er vanskelig fordi det koster mye penger. Spesielt no når legene ikke kan gjøre så mye annet enn å skrive ut medisiner. Moussa synest det er vanskelig. Han blir utsatt for press. Familien trur han har penger som han ikke har. Jeg ber for henne hver gang jeg er innom. I går fikk jeg vite at ho var blitt flyttet til ett av sykehusene. I dag tok jeg med moren og broren og seks andre kvinner fra familien på besøk. Jeg blir godt mottatt i familien selv om familien, spesielt moren til Moussa, ikke aksepterer at Moussa er kristen.
Ho aksepterer heller ikke Fatim, kona til Moussa. Midt opp i alle disse muslimene fikk jeg legge hendene på Omu og be for henne i Jesus navn. Dette er ikke noe sensasjonelt i det hele tatt. Det blir forventet at jeg ber og velsigner. For en Muslim gir det bare en ekstra ”Barka” (Velsignelse) Spesielt der islam er mye iblanda gammel animisme,søker mennesker velsignelser, om det så er fra djevelen. 85 % og kanskje mer, av menneskene i Mali benytter seg av fetisjer eller søker råd og hjelp fra fetisjører eller Marabouer. (Fetijisme er rein animisme mens en Marabou er knyttet opp til islam. Flere imamer er marabouer i tillegg. Det fleste av de er oppblanda med animisme.)
Bildene: 1 Sykebesøk 2 Foreldrene til Moussa. Bildet av foreldrene til Moussa skal jeg forstørre, ramme inn og gi dem som gave. Bilder setter folk stor pris på. Fotoapperat er det stort sett bare rike og fotografer som har.

Kai-Even

Skolegutten

2007-11-17T00:41:00.000-08:00

Lett er det ikke å gå på skole for å lære og lese og skrive på et fremmed språk. Bendik sier han har det bra på skolen, men intense dager blir det når han hele tiden strever med å forstå det som skjer, og forstå oppgavene han skal gjøre. Derfor må mamma og pappa ha ganske mye repetering og forklaring hjemme.

Men vi synes han er flink! Og han har gjort stor fremgang i å lese ord på fransk, og i tillegg lærer han å lese på norsk på globalskolen. Det er ikke lenge før han er en racer på norsk! Globalskolen er et opplegg over internett der de har kontakt med lærere i Norge. Veldig bra.

Oddrun

Seminar i N'tomikorobougou

2007-11-12T06:47:00.000-08:00

Lørdag som var hadde vi ett dagsseminar i kirka. Tema var dåp og nattverd.
Jeg underviste om dåp med vektlegging på hvorfor det er viktig og la seg døpe og argumentasjon for at vi skal døpe barna. Jeg gikk både historisk og teologisk tilverks.
I Bamako er de fleste kirker, med unntak av oss og katolikkene, baptistiske kirker. Dette er også en av de tingene som gjør det ekstra utfordrende å være og ikke minst forbli en luthersk kirke i Bamako.
Jeg skal ikke undervise her. Vil bare understreke at jeg de siste årene har funnet at argumentasjonen, både historisk og ut fra Det Nye Testamente, for barnedåp står seg godt i møte med de som hevder at dåpen bør vente til en selv kan bestemme og bekjenne troen. Jeg la også vekt på dette at vi står i et økumenisk samarbeid med alle protestantiske, evangeliske kirker for ett felles anliggende; bygge levende menigheter der mennesker kan bli bevart og vokse som kristne. Menigheter der mennesker kan bli frelst. Jeg brukte som en del av innledningen til seminaret ordet fra Galaterbrevet om at her er ikke jøde eller greker, trell eller fri, mann eller kvinne, baptist, pinnsevenn eller lutheraner, men vi er en kropp i Jesus Kristus vår Herre. Jeg understreket i dette at det er viktig at hvert enkelt kirkesammfunn holder fast på sin doktrine.Det er dette som gjør den sterk.

Oddrun underviste om nattverden. Det er ikke bare her i Mali begrepet ”nattverdsvegring” er aktuelt. Mange kirker feirer nattverd bare en gang i året, i enkelte kirker uteblir det helt. Jeg synes Oddrun fikk frem mye bra rundt temaet. Vi opplever det viktig at nattverden kan bli oftere brukt i kirken. Mange føler seg uverdige og vegrer seg. Ofte sier folk som, f.eks. går ut når det er nattverd, at de ikke har forberedt seg eller er klar. En reiste seg på lørdag og sa rett ut at kirkene er så full av synd at til og med de som skal lede nattverden ikke har frimodighet. Derfor blir det sjelden brukt. Hvem er i seg selv verdig til å ta i mot nattverd?
Det er så herlig å få si det. Jesus er min verdighet. Han gikk i synderes sted og det ledet han til en stedfortredende død, for meg. Tror jeg dette og lever i syndens erkjennelse og tilgivelse, ja, så er nattverdbordet dekket for meg.

Kai-Even

Sentralkomite i Bamako

2007-11-11T13:29:00.000-08:00

Vi har siste året dannet en sentralkomite for byarbeidet. Dette for å kunne drive mer effektivt og målrettet i byen. Komiteen består av medlemmer fra en menighet, som ble plantet av misjonærer i begynnelsen av 80 tallet.(Sikoroni) Siden da har den slitt. Misjonærene da ble etter 6-8 år omplassert til tjeneste i bushen. Menigheten var ikke liv laga. Men den har mer eller mindre eksistert under en liten hangar. Menigheten her i N'tomikorobougou trur jeg opplever det givende og ikke barze være seg selv nok. Det er nok å ta tak i, og samarbeidet kan bære frukter fremover. Vi håper og ber om dette. Meningen med denne sentralkomiteen no er at et organisert samarbeid skal kunne ha en gjensidig hjelp og støtte. Begge disse to menighetene var med i prosessen med å plante en ny menighet for noen uker siden. Så jeg trur det ikke er å ta munnen for full når jeg no sier at EELOM (De evangelisk Lutherske kirke i Vest Mali) no har tre menigheter i byen å ta vare på. Den nye heter Falaya Plaque og ligger i utkanten av Bamako i et område i sterk vekst. Hovedveien til Mauritania skal etter planene gå her. En sier at N’tomikorobougou er et flaggskip i byen. Jeg tror at denne nye menigheten kan bli noe stort om forholda blir lagt til rette for dette.

Kai-Even

Teriyabugu (=vennskapsstedet)

2007-11-03T15:56:00.000-07:00

Denne uka har vi hatt tre flotte døgn i Teriyabugu, ca 30 mil nordover i Mali. Der er det et flott sted ved elva, et hotell og et prosjekt i ett. Turismen finansierer et prosjekt som går på fruktdyrking, juice- og syltetøyproduksjon, honningproduksjon, kaninavl, solcellestrøm som også forsyner en nærliggende landsby, driver skole og mye mer.

Det var et deilig basseng der, som alltid er populært for våre gutter.

En god del dyr var der, både levende og kunstige.

Så det var litt av hvert å gå å se på når vi var lei av bassenget. Og masse flotte fotomotiv. Et veldig rikt fugleliv, bl.a. masse flotte påfugler som vandret fritt rundt omkring på området.

og masse flaggermuser. Hvis en studerer de nærmere, så forstår en hvorfor de kalles flygende hunder.

Kai-Even var så uheldig å få en flaggermus-skitt i hodet.

Her slapper vi av i en ”gyngesofa”, etter å ha sett på solnedgangen over elva.
Virkelig en deilig rekreasjon var det.

Oddrun

Kvinnearbeid og frustrasjon

2007-11-02T16:57:00.000-07:00

Forrige lørdag hadde kvinnene i kirka vaskedugnad, for nå var kirka utrolig skitten (til og med i malisk målesstokk). Det er litt ålreit å gjøre noe sånt praktisk sammen.

Barna hjalp til med stor entusiasme

I høst har jeg prøvd å ha litt systematisk undervisning på kvinnegruppa. Flere av dem har nylig lært og lese og skrive, og tilegner seg ikke så mye selv via lesning enda. Jeg ønsker å prøve å få frem kvinnene til å se sin tjeneste og nådegave i menigheten.
Og selv om mennene teoretisk mener at både kvinnene og mennene trenger undervisning og skal tjene i menigheten, så er det ikke like lett i praksis. Et eksempel: Vi skal neste lørdag ha et seminar om dåp og nattverd, et viktig tema, og da skal vi bruke mye av dagen, og ha et varmt måltid til lunsj, og da er det en selvfølge (BÅDE for mennene og kvinnene) at det er kvinnene som gjør det, og da kan ikke kvinnene få denne undervisningen. (Og når skal de få den? På kvinnegruppa?) Dette er noe kvinnene har så i seg gjennom kulturen, og det ligger noe ære i dette for dem. Og på søndag, hvis kvinnene ikke står opp så tidlig at de er ferdig med å lage lunsjen (hovedmåltidet til malierne) før gudstjenesten (hos oss er den kl. 9), så kan ikke de være tilstede på gudstjenesten, hvis de ikke har noen andre til å koke. En malisk mann forventer at maten er ferdig i 12- ½ 1 –tida. Mens jeg med min norske tanke tenker at en kristen mann MÅ jo kunne spise litt senere på søndag for at kona skal kunne være med i kirka! Men det er slett ingen selvfølge. Heldigvis så ser jeg at de kvinnene som bor på ”kirketomta” stort sett er i kirka på gudstjenesten.
Selv om jeg ikke er noen rødstrømpe, så må jeg si at jeg blir forferdelig frustrert av og til, og litt provosert innimellom. Kvinnen er så prisgitt mannen på alle områder. Kunne gitt masse eksempler. Så kanskje det er bra at jeg ikke har så mange år igjen her i Mali?

Oddrun

Bønn, ETD og Tam Tam.

2007-10-23T08:25:00.000-07:00

Hver tirsdags kveld er det bønnesamling i en av familiene i kirken.
Da synges det og deles bønneemner.En har og ansvaret for å dele et ord med tanker fra Bibelen. Disse sammlingene er ofte godt besøkt. Syv familier bytter på å ha dette hos seg.
Da alt foregår på gårdsplassen , og naboene bor tett innpå, får en tru at det også er et vitnesbyrd. Hver fredag har vi bønn på gårdsplassen til kirken. Denne samlingen er heller lite besøkt. Etter Gudstjenesten har vi en times bønn. Her veksler det, men mellom 7-12 mannfolk er med + Oddrun når ho er med. Oddrun og jeg bytter på å gå på det meste. En må ta seg av Bendik Og Isak.

ETD (Desentralisert teologi undervisning) er mye benyttet som en hjelp til kristen undervisning. Det var i utgangspunktet tenkt som et redskap i lederutvikling. ETD er et studieopplegg der boka fungerer som en lærer. Normisjon i Mali har brukt dette på alle de ulike plassene vi arbeider. På bildet ser dere to som no er i gang med Det Gamle Testamentet.
Begge har muslimsk bakgrunn og har nylig blitt kristne. En av de ble døpt for ca 3uker siden. Han kunne ikke vente med å bli døpt. Etter en samtale med Pastoren vår gikk de inn i kirken og døpte han en lørdag ettermiddag. Noen av de kristne var med som vitner.
Han er kamerat av Moussa Traore, som er den første som ble døpt på vår veranda. (Kirken var da enda ikke kommet på plass) Den andre er en nevø av Moussa. Først nevnte sier at han ble tiltrekt av de forandringene han opplevde i livet til sin venn Moussa.

En til to ganger i uka tar Oddrun og jeg ett kurs i kunsten å spille afrikansk tromme. Det er rytmer på høyt nivå. Oddrun henger godt med. Jeg henger etter. Det har vist med noe oppe i hodet å gjøre.”Musikalitet” heter det visst. Jeg har lite av musikalitet, selv om jeg har en brukbar sangstemme. Dette har vært en utfordring i evnen til innlæring av språk da musikalitet er en stor fordel. Hvor mange ganger har jeg ikke fått høre:” He he he... kona di er mye flinkere i Bambara enn deg... he he he.

Kai-Even

Fotball og galskap

2007-10-18T03:23:00.000-07:00

Få ting i denne verden er like populært verden over som fotballen. Fredag, på selveste festdagen, var det maliske landslaget i Togo og spilte kvalifiseringskamp til Afrika-cupen. De vant, og gleden og jubelen var stor her i byen.

Her er fra tidligere landskamp.

Slike dager bør en holde seg unna sentrum hvis en ikke absolutt må ut å kjøre på den tiden. I Togo var ikke gleden like stor. Det ble masse bråk etter kampen, 115 maliske supportere skadet, hentet ut med eget fly fra Mali og brakt rett til sykehus her. Masse bruddskader. Ryktene sier at det var både togolesiske supportere og sikkerhetsvakter som gikk berserk. Noen spillere ble også angrepet, så fotball-laget ble eskortert direkte til flyplassen etter kampen. Det er skummelt hvilke krefter som slippes løs i skuffelse eller sinne.
Mali er i hvert fall sikret plass i Afrika-cupen som går i Ghana i januar/februar.

Et lite PS: Nå trenger du ikke ha noen blog-konto eller hotmail-adresse eller noe som helst for gå inn å skrive en kommentar på bloggen vår, hvem som helst kan gjøre det på en enkel måte. Herved er oppfordringen gitt!
Oddrun

Ramadan og fest!

2007-10-12T15:23:00.000-07:00

Idag er det fest i Mali. 29 dager med faste er over. Og idag har vi sett masse pyntede unger vandre rundt omkring. Nye klær og masse god mat skal det være. Så for de som ikke har råd til det er det en vanskelig tid, for barna forstår ikke alltid like lett hvorfor de ikke får nye klær.

I går var det masseslakting av okser. Her ser dere en som venter på sin skjebne. En del folk går sammen om en okse, som fortæres i løpet av en dag eller to eller tre, for her er dårlig med kjøleskap og frysere blant folk.

Bendik og Isak fulgte godt med når to okser ankom nabolaget i forgårs, og var fast bestemt på at de måtte være tilstede for å se på slaktingen igår. Her ser dere en som måtte bøte med livet.
Dagen idag har vi brukt mye til å gå rundt og hilse på våre muslimske naboer og venner. Slikt betyr mye i gode relasjoner. Til gjengjeld så kommer noen av de for å ønske oss god jul når den tid kommer. Det er mange velsignelser som blir sagt, og det er viktig å be hverandre om tilgivelse en slik dag, noe som også skjer på andre muslimske festdager. Jeg lærer stadig nye ting om ramadan og muslimske merkedager. På mandag var det en spesiell dag, den ble feiret (dvs. ekstra god mat for den som har råd til det) til minne om koranen som kom ned fra himmelen. Ellers så er det jo litt spesielt i denne tiden å se på hvordan folk strever for å oppnå frelse hos Gud, noe vi kristne vet bare kan skje ved Guds nåde.

Oddrun

Noen hverdagsglimt i presens

2007-10-08T15:10:00.000-07:00

<

Se hvor flott og grønt det er no mange plasser i dette ellers så knusktørre landet. No er vi helt i slutten på regntiden. Om en måned så er landskapet, dere ser her, brunt og avsvidd. Vi har no dager som kryper opp mot 40 grader. Det er veldig fuktig. Varmen fordamper no alle bekker og små dammer. Fredag hoppet jeg over en liten elv, og i dag var den borte.

Damen dere ser på bildet har struma. De ser kulen ho har på halsen. Ho likte ikke att jeg tok det bildet. Ho skjemmes over kulen på halsen. Struma på denne måten er det mange som slit med. Kuler som ofte er så store at vedkommende nesten bare ser himmelen

Hus hjelpen vår hadde en slik ”skjemmende” kul. Vi hjalp henne til operasjon. No er ho helt fin. Men ho var livredd for inngrepet. Her i Mali må en ha med seg det en trenger selv. Slektninger må komme med mat. Skal en syes, må en ha med seg nål og tråd selv. Skal en ha blodoverføring, ja da må du skaffe det selv. Dette er de fattiges villkår. Dessverre dør mange fordi de ikke har muligheter. De rike tyr til sykehus der servicen er bedre.

Hver søndag er det ca en times bønn etter gudstjenesten. Ikke så mange som stanser opp, men noen er det. Faste nedskrevne bønneemner i en perm + personlige ting. En av de tingene som vi misjonærer ikke har tatt initiativet til.

Kai-Even

Styremøte i bibelskolekomiteen

2007-10-05T14:19:00.000-07:00

Fredag og lørdag i forrige uke hadde vi komite møte for bibelskolen i Bafoulabe.
Det var ingen spøk å komme seg til møtet. Vi bestemte å ha dette i Tambaga, som er ca halveis mellom Bamako og Bafoulabe. Grunnen var mye regn og en bru ute av drift. Jeg satte igjen bilen på elvebredden og ble hentet på den andre med en utsendt bil fra Tambaga. Turen over var en prøvelse. Spesielt på turen tilbake. Elva er ganska stri og båten/pirogen liten. Som eneste hvit hadde jeg to maliske damer + en mann i båten. Ei dame hadde jeg med fra tambaga.Ho var bitt av en rabbis hund og måtte på sykehus i Kita. Ei dame satt rett mot meg og knuget seg fast i meg med redselen lysende ut av øynene. Jeg var redd selv og. Maliere kan sjelden svømme, så der i båten måtte jeg velge hvem jeg ville redde om vi gikk under. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg ikke kunne holde rundt ripa. Vatnet gikk nesten i kant.Utrolig at det gikk, men gikk det gjorde det.

Før Jeg kom så langt som til Elva stanset jeg i Kita og tok en Matbit i stammrestaurenten " Maimona" Grillet kjøtt, løk og pomesfrites.

Bibelskolen er stadig i utvikling. Dette året skal vi prøve med to klasser; Neste år skal vi bygge nytt undervisningsbygg. Regelverket skal og forandres til det bedre håper vi. Som årene før tar jeg en uke på bibelskulen i februar eller mars.
Bibelskulen blir viktigere og viktigere i kirken. her skal fremtidige pastorer og ledere formes og finne ut om de har kallet til de tjenestene som kirken trenger.
Vi har no også mange tilreisende maliere som lærere på skolen. Ellers så er det teologer i egne rekker: Alf Halvorsen, Hølje Haugsjå, Gjermund Lygre og Harald Fylling som underviser. De to sistnevnte overlapper hverandre som rektorer på skolen.De kommer ut fra norge 5-6 uker hver. Ellers er det meg da som Halv-teolog.
Ingvil Aatlo er no innvitert med inn i styret. Vi trengte en pedagog. Ho bidrar mye i planleggingen. Terese Glendrange er innom og noen dager og snakker om arbeid blant barn. Første årene var Oddrun og med og underviste fra det gamle testamentet.

Selv om det har vært mye regn i enkelte områder i Mali, er det fortsatt mangel på regn mange stede. Dette betyr dårlige avlinger og sult. Dette er ett bønne emne. Mer regn.

Kai-Even

Isak 4 år

2007-09-30T13:36:00.000-07:00

I dag startet dagen vel tidlig. Bursdagsbarnet satte seg opp i sengen med forventning om at no skjer det. 0700 malisk tid og 0900 norsk tid, pakker opnes i storesengen. Slik har det no visst blitt en tradisjon her hos oss om det no er barn eller voksne som feirer bursdag. Etter kirken var det forberedelse til bursdagsfest for store og små bare avbrutt av middag. Etter ønske fra bursdagsbarnet ble det som forventet, Spagetti og kjøttdeig, som guttene sier.

KL 1600 kom gjestene. Det ble spist Sjokoladekake med 4 lys på, blautkake, gele med vaniljesaus og drukket brus.
Dagen ble særdeles bra med gratulasjonshilsener pr. telefoner fra Norge. Måtte Gud velsigne og bevare Isak. Etterjage han med all sin godhet, beskytte han fra alle destruktive krefter. Att det gode må få god plass i han og rundt han. Amen !

På bildene ser dere: Barn: Bendik og Isak, Ester Kristine og Hild Elida Sanden, Håvard og Hanne Friborg og Eline.
Voksne: Fru Bjørdal, Terese, herr og fru Sanden, herr og fru Friborg, Riborg og Berit

Kai-Even

Long time, no news

2007-09-25T14:36:00.000-07:00

Av og til løper tiden av gårde her også, selv om jeg generelt synes livet er mindre heseblesende her enn i Norge.
I helga var jeg på kvinneretreat for engelsktalende kvinner, dvs at de fleste var misjonærer. Det var god forkynnelse, god lovsang og godt sosialt fellesskap. Det var et team fra ei kirke i USA som var her. Det kan jo innimellom være litt ”vel amerikansk”, f.eks. enkelte uttrykk som vi ikke helt forstår, og dpøker som vi ikke klarer å le av, men bare ser på hverandre, og andre små ting som blir litt komiske, men slik er vi forskjellige. Vi var faktisk 14 norske kvinner, og en del andre nasjonaliteter, for å gi litt balanse til alle dem som er ”from over there”.
Forrige lørdag var jeg og noen av kvinnene fra kirka i bryllup i ei nabo-kirke, ho som gifta seg hadde bodd her i bydelen. Det var stor fest, her som hjemme, og utrolig masse flott pyntede kvinner. I kirka var det en stor kontigent menn, men bryllup her i Mali betyr elles fest for kvinnene. Mennene er med hos borgermesteren og kirke eller moské, men holder seg i bakgrunnen ellers.

Her er flotte, pyntede kvinner fra tidligere sammenhenger.

De mørke maliske kvinnene er jo flotte samme hvilke farger de kler seg i. Det prøver jeg å si til en del av dem, men mange ødelegger huden sin med å smøre seg inn i kremer som lysner huden.

Skifte mellom regn og vind og stekende sol, og overgangen fra klimaet i Norge, har nok gjort sitt til at begge guttene nå går på antibiotika, en for bronkitt og en for øre- og halsbetennelse. Det er forkjølelsestid her som hjemme, og mye sykdom for tiden. Men de er godt på bedringens vei.
Oddrun

"Operasjon Jeriko" ferdig

2007-09-10T11:19:00.000-07:00

Det ble to kvelder med evangeliseringsmøter her i bydelen. Kirken støttet opp, en opplevde at organiseringen var heller dårlig. Det var avslutning i en av de evangeliske kirkene søndag ettermiddag. Operatørene har fått tilbakemelding på ca 300 som har tatt i mot Jésus tilsammen, der evangeliseringskampanjen har foregått. Av disse en mengde barn. Jeg liker lite å være negativ i en slik sammenheng, men med nesten 10 år i ett muslimsk land har jeg mange spørsmål til tallene etter evangeliske aksjoner. Det er ikke vanskelig å få barn til tro på Jésus. Men å si at de har blitt kristne er dessverre vel drøyt. Ingen barn i fra muslimske familier blir kristne slik. Det er mye mer ekte å si at de har fått høre evangeliet, no må vi be om at dette fester seg til de en dag kan velge selvstendig og stå i mot presset fra familie og venner.

Vi har operert med store dåpstall i Mali. Mange lar seg døpe av andre grunner en at de bekjenner Jésus i hjertet. Andre har gode forsetter. Tror ikke jeg overdriver om jeg sier at over halvparten faller fra. Derfor er ikke jeg blant de som roper så høyt halleluja over store tall. La oss se om noen år. Det som virkelig er positivt er at menigheter er plantet og at de utvikler seg sakte, men sikkert. At hundre blir døpt er ikke nødvendigvis det sterkeste tegnet på en kirke i vekst. Når vi fokuserer på menigheten Gud har plantet her i N’tomikorobougou ser vi en menighet som har vokst relativt raskt i malisk sammenheng. Det er ikke så mange muslimer som har omvendt seg til Jésus, noen er det, de fleste er kristne som har valgt å bli i denne menigheten.Det er ikke så mange muslimer som blir kristne i Bamako, dessverre. Vil menigheten vare? Ved Guds nåde vil den det, men vi er spent på utviklingen de neste 10 årene.

Kai-Even

Skolestart

2007-09-06T13:44:00.000-07:00

I går, 4 september, var det atter en milepel i familien Bjørdal. Bendik har lenge no gledet seg til å begynne på skolen. Det var en stolt gutt, i nye sko, som i lag med Pappa dro til første skoledag. Ca 5 min. å kjøre fra huset vårt i N'tomikorobougou. Vi var en time for tidlig ute, så vi tok en kjøretur og kjøpte en is. Ordentlig is i kjeks er noe helt nytt i Bamako. Det ble en lang avstikker, ca 35 min. men begge to var skjønt enig i at det var verdt turen. Bendik var spent på om noen fra barnehagen ville dukke opp i klassen hans, og det gjorde det. Om ettermiddagen hadde vi kakefest her for å gjøre stas på gutten. Det virker som om Bendik trives etter bare to dager. I alle fall gir han utrykk for det. Det er ingen spøk å begynne på fransk skole, men Bendik sier han forstår det som blir sagt og kan selv formulere seg sånn passe. Alt blir vel bedre etter hvert. Bendik prøver å følge noe som heter "Globalskolen" via internett. Det er to lærere i Norge som følger opp barn utenfor Norges grenser. Helt tilfeldig ser vi at læreren som følger Bendik er lærer på Lerstad og bur på Emblem. (Kai-Even er derfra) Bendik er avhengig av noen som hjelper han her med dette. Vi har valgt å ikke gjøre dette selv som foreldre, så i påvente av av fast hjelper er det direktør Berit som har den jobben ett par ganger i uka.
Isak har begynt i barnehagen igjen. Samme plass som i fjor, men ett alderstrinn høyere. Han var veldig betutta da mamma leverte han der. Men da han ble hentet på ettermiddagen smilte han. Det og ser ut som det går bra. Takk til Gud for Bendik og Isak. Jammen er det mye liv og røre, spesielt når gjengen i gata skal leke på verandaen. Det kan gå rimelig hardt for seg. Jeg nevner det bare, kampsport er populært her nede. Så om noen synes at guttene våre er vel hardføre i leken hjemme i Norge, så vet dere årsaken.
Akkurar no har vi en evangeliseringsaksjon over 4 dager i bydelen. Dette skjer i samarbeid med Campus pour Christ, som har valgt ut noen bydeler for dette + noen landsbyer og andre tettsteder i Mali. Kirken er selvstendig med på dette. Oddrun og jeg henger bare med. I kveld har jeg ungene og Oddrun er ute.

Kai-Even

Operasjon Jericho

2007-09-01T06:20:00.000-07:00

Til uka skjer "operasjon Jericho". Det er en evangeliseringsaksjon ved "Campus pour Christ", og vi skal ha besøk av et team her i bydelen. Noen fra kirka har vært på info-møter og bønnenetter i forberedelsen. Det er tre kvelder med Jesusfilm og appell, og hvor mange dager det tar å gjennomføre dette kommer an på regnet, og regn er det heldigvis masse av for tiden. Så dere som er bønnefolk, husk denne aksjonen som foregår i flere byer i Mali!

Dere må gjerne også be for miljøet ved kirka, for de som bor der. De har hatt sine problemer som må løses, og det har vi vel alle av og til. Det er ikke en selvfølge at forskjellige personligheter og folkegrupper går bra sammen. Men hvis dette er et sted der folk som kommer innom merker at folk har kjærlighet til hverandre, så er det et sterkt vitnesbyrd.
Vi er veldig glad for at pastor Job er på plass ved kirka. Han ser ting i miljøet og kirka som vi ikke ser med våre "vestlige" øyne, og ser hva som må til for at kirka skal fortsette å utvikle seg i en positiv retning.

Oddrun

Back in town again!

2007-08-19T07:21:00.000-07:00

Etter 20 timer på reise, derav de 6 første i venting på Gardermoen etter tekniske problemer med flyet og kanselert avgang, så var vi fremme i huset "vårt" i Bamako, men uten 8 kolli med bagasje. Dermed var det lite som måtte gjøres før vi fant loppekassa fredag kveld/natt. Heldigvis kom bagasjen et døgn senere.
Idag har vi vært på gudstjeneste igjen, fint å treffe igjen folk, og vi har hilst på en del av naboene.
Ungene er begeistret over å se igjen kameratene sine her, selv om de har hatt det fint "hjemme" på ferie. Bendik har alt hatt flere timer på sykkel, og Isak begynner å få det til på to hjul.
Akkurat nå seiler Isak med båten (korga) sin på gulv-sjøen, sammen med hunden (en jojo!) sin. Utrolig hva som skjer når en har god fantasi! Bendik sitter og svetter på do, og skjønner ikke hvorfor vi ikke kan ha vifte der også. Det er en overgang til det maliske klima igjen. Det er heldigvis bra temperaturer (dvs 27 grader den kvelden vi kom, 33 akkurat nå), men veldig klamt. Regntiden her i byen kom ikke igang før rundt 10. juli, men det har regnet masse en periode nå, måtte det bare vare lenge nok!
Oddrun

Noen flere ferieminner

2007-08-08T13:19:00.000-07:00

Endelig på toppen! Forellhogna, 1332 m.o.h.

Gøy å få prøve å kjøre båten til bestefar!!

Den skal tidlig lære å fiske, den som skal være med pappa på fisketur!

Oddrun

Ferie på hell....

2007-08-06T14:31:00.000-07:00

Den siste tiden har vi nytt fjell-livet så godt vi kan, litt alene og litt med storfamilien (i god malisk ånd). Sist uke hadde vi en overnatting i telt hele familien, til stor glede for guttene

Ellers så har det vært skiftende vær, og litt fisketurer, mest på far i familien, og noen fjellturer, mest på mor i familien.

Vi har ikke hatt særlig kontakt med Mali i ferien, så nytt derifra får komme når vi er tilbake der etter 17.aug., da er vi tilbake med fornyet energi for høsten!

Oddrun

Ferie!!

2007-07-17T14:33:00.000-07:00

Da var det deilig med ferie og få treffe familie og venner i Norge!
Vi har nå hatt snart to uker her på Sunnmøre. Hatt mye samvær med storfamilien Bjørdal, på hyttetur, og tid til litt fisketur i båten til bestefar.

Her er det lesestund med bestefar,

og tur med søskenbarn og tanter og onkler

Vi startet med flott vær, til og med shortsvær for en som kommer direkte fra Afrika, og har endt opp med gråvær. Håper det snart snur litt igjen. Nå setter vi kursen mot Trøndelag og mer hyttetur.

oddrun

Stor fest!

2007-06-29T11:42:00.000-07:00

Det er ikke verst å få besøk av koret i kirka siste kvelden før ferien! De spurte om de fikk lov å komme å synge for oss og hilse før vi dro, og vi sa det var greit; og de ble fra klokka 8 til nesten 11! Full fest med sang og tromming og dans! Det kom stadig flere og flere, og naboungene strømmet på. Isak var så trøtt at han nesten ikke hang sammen til slutt. Men flott var det!

Nå har vi levert bagasjen på Air France, og vært rundt på litt hilserunde, og er veldig klar for å snart bli kjørt på flyplassen. Den siste tiden her har vi nesten ikke hatt strøm på dagtid. Det er lite kraft p.g.a. lite vann; Det har vært bare to skikkelige regnskurer i juni, og det er for lite. Hvis det snart ikke øker på blir det krise både med mat og strøm og mere. SÅ be om masse regn! Og om at regntiden varer lenge utover høsten.

Det blir nok ikke så ofte blogg fra Norge i ferien, men et livstegn av og til. Nå ønsker vi dere alle en god sommer!

Oddrun og co.

St.hans eller midtsommar ?

2007-06-24T13:56:00.000-07:00

Hører at det har vært en våt St.Hans mange steder i Norge! Vi har ikke hatt noen feiring her, men jeg var på mottakelse arrangert av den svenske ambassaden i anledning midtsommarsafton, som var på fredag. Svenskene feirer alltid på en fredag. Der var vi både nordmenn, svensker, dansker og maliere. Der vi satt og pratet og spiste ute i hagen hadde vi en flott, ikke for varm sommerkveld, etter at det hadde regnet mye dagen før.
Ellers så må vi bare si at det har regnet utrolig lite til å være i slutten av juni. Folk er bekymret for hvordan regntida vil bli. Så vær med og be om masse godt regn for Mali! Og om at regnet må vare langt utover høsten! De har allerede begynt en viss skyteaktivitet fra fly oppe i skyene for å fremprovosere regn, noe de gjorde mye i høst også.

Oddrun

Evangeliseringsseminar

2007-06-22T15:09:00.000-07:00

Vi har hadt ett evangeliseringsseminar i kirken. Oppmøtet var bra. Undervisningen omfavnet enkle temaer rundt det å dele sin tro med andre. Vi hadde rollespill som handlett om hvordan samtale med venner, naboer og kolegaer om kristen tro. Mange kristne kvier seg ofte for å dele sin tro med andre fordi en ikke vet helt hvordan. Slik er det vel i norge og. Det er tankevekkende at kanskje 80 % av de som blir kristne blir det gjennom vennskap. Det er derfor viktig at vi som kristne ikke bare menger oss med kristne, men tør å bevege oss og skape relasjoner med kirkefremmede. Ikke bare for at de skal bli kristne, men også for vennskapets egenverdi og berikelse. Gud vil dette fordi hans kjærlighet skal vises gjennom våre liv. Selv om kanskje ditt,som mitt,liv ikke er perfekt. Kanskje nettopp derfor. Levd liv på godt og ondt. Det er utrulig hvor godt Jesus passer inn. Gud er i utgangspunktet ikke så inntresert i hva vi gjør for han. Han han er mer inntresert i deg, enn i hva du gjør.
Jesus ønsker å leve sitt liv gjennom deg, gjennom kirken.

Kai-Even

Søndagsrapport

2007-06-17T15:43:00.000-07:00

I dag da vi stod opp og skulle gå på gudstjeneste var det ”bare” 27 grader og deilig vind! Vi hadde et kjempedeilig regnvær i går kveld, og litt en kveld tidligere i uka, så kanskje endelig regntida er i farta? Regner med folk har sovet godt både i natt og på dagen idag. Deilig å slippe å gå rundt å tørke svetten av ansiktet hele tiden!

Er det ikke et flott slips?
Det er fransk farsdag idag, ”fête de papa”. Så guttene kom hjem med pakke og kort fra barnehagen på fredag. Isak hadde laget slips til pappa. Bortsett fra dette så har ikke vi gjort noe ut av dagen, og det gjorde vi heller ikke da det var morsdag, ”fête de maman” for noen uker siden.
I skrivende stund er Kai-Even på fotball-landskamp. Jeg så slutten av kampen på TV, 6-0 over Sierra Lione, i kvalifisering til Afrika-cupen. Så jeg regner med at det var skikkelig hurra-stemning der hele tiden idag! Og det er kjempestemning og jubel ute i gata her nå. Jeg var med på forrige landskamp, mot Benin, den ble uavgjort, når de fleste regnet med å vinne, så det var stor skuffelse etter kampen. Men før kampen, og i starten var det kjempestemning. Men jeg skulle kanskje vært der idag i stedet??
Oddrun

Hverdagsglimt

2007-06-16T14:00:00.000-07:00

Her spilles det fotball i gata rett utenfor huset vårt.

Bendik ville helst ha syklet ute hele døgnet hvis han fikk lov.

Guttene har mange nabovenner å være sammen med.

Isak hjelper Teneba, hushjelpa vår, med klesvasken.

For mange fridager?

2007-06-09T08:29:00.000-07:00

Det diskuteres av og til i Norge om vi har for mange fridager, spesielt på våren. Men bedre er det ikke i Mali.
I går skulle Amadou Tomani Toré (ATT) insettes som Malis president for nye fem år. Han ble gjenvalgt med stort flertall i slutten av april. Dagen før mente de fleste at det kom til å være fridag den dagen, men i løpet av kvelden ble det klart via TV og radio at det ikke ble fridag likevel. På kontoret til misjonen kom noen slukøret på jobb, det ble jo ikke fridag. Og noen dager før valget fikk vi plutselig vite at ”imorgen” skulle alle arbeidere få fri for å kunne gå å hente valgkortene sine. Flere lignende tifeller har det vært. Da er det ikke så lett å planlegge arbeidsuka for den som er arbeidsgiver!
I tillegg så har vi de muslimske festdagene; Ramadan-festen (etter fastemåneden), sauefesten, Mohameds fødselsdag og Mohameds navnedag, som en heller ikke vet når blir inntil like før, fordi de er avhengig av månefasene. Så det gjelder å følge med på radio og TV og ute blant folk!!
Fordelen i Norge er at det i hvert fall går an å planlegge arbeidet rundt fridagene slik at en kan være mest mulig effektiv.

Oddrun

Verdens bønnedag

2007-06-03T04:39:00.000-07:00

Om ettermiddagen 1.pinsedag var det duket for felles bønn i kulturpalasset i forbindelse med verdens bønnedag. Og palasset ble fullsatt! 3000 plasser! Det synes jeg er flott når det ikke er noen sanggruppe eller artist eller stor predikant som er trekkplaster, men kun: felles bønn. Det ble innledet med en del lovsang, og så var det vekselsvist bønn individuelt i salen, og bønn fra scenen. Noen av bønneemnene som angikk Mali var takk for at presidentvalget foregikk i fredelige former (den sittende presidenten ble gjenvalgt med forholdsvis stort flertall), og bønn om ei god regntid. I fjor var det bra med regn rundt Bamako, men ikke i våre områder rundt Bafoulabe og Oussoubidiagna.
Konklusjon: en flott måte å bruke pinsedag på.

Oddrun

Jaaaaaaaaaaaakt

2007-05-28T13:46:00.000-07:00

Etter avsluttet bibelskule-styremøte var det en ting som stod i hodet på Hølje og meg, og det var å komme seg langt inn i buskene på jakt. Vi hadde lenge satt av noen dager til dette. Når vi er ute slik, må jeg ofte knipe meg i armen med tanke på hvor priviligert jeg er som får oppleve disse turene. Det er ikke alltid vi fyller sekkene med vilt, men turene er likevel utrolig givende. Fulle av naturopplevelser og rekrasjon. Oddrun kunne vel sette ett spørsmålstegn ved det siste. Vi er ganske så utslitt når vi kommer hjem. Denne turen var spesielt slitsom. Vi gikk ikke noe lenger enn vanlig, men no er vi i slutten på varmetiden før regnet kommer. Det var så varmt at det var vondt å sette seg ned for en pause. Til og med dyrene såg ut til å ha gjemt seg. Jeg hadde gleden av en stor bavianflokk en stund. Hølje hadde gått opp på ett fjell utenfor radiokontakt. Kveldene er som tatt ut av bøkene. Knitring fra ett bål. Nattens lyder. To som etterhvert har lært hverandre godt å kjenne. Praten går lett og latteren henger løst. En kveld serverte jeg indrefilet, store makaroni, masse løk og alt blandet sammen med hermetiserte tomater i sin egen saus. Kulinarisk. Av drikke kan nevnes en ting, varmt vatn fra en kunstig oppdemt damm i nærheten. Allikevel, så varmt som det er drikk vi 5 til 6 liter om dagen. Det siste nevner vi ikke høyt, men vi som driver jakt og fiske har drukket av dette vannet i alle år uten å bli nevneverdig syke.

Kai-Even

Komitemøte for bibelskolen

2007-05-28T13:25:00.000-07:00

22 mai var det duket for enda en tur oppover i bushen til Bafoulabe. Jeg sitter i bibelskole-styret i lag med presidenten i EELOM , Etienne Keita, og fulanerpastor Adama Bah + kollega Hølje Haugsjå. Bibelskoleåret her varer fra januar til slutten av april. Da må elevene hjem for å dyrke jorda. Mye av det som senere skal høstes, må i jorda no før regnet kommer for fullt. Komiteen var samlet for å se på neste skoleårs program og gjøre nødvendige forandringer. Vi kjøpte og ett område vi fikk tilbud om fra kommunen. Her skal bygges nytt undervisningsbygg og det er og meningen å utvide hagen til dyrking av flere mangotrær. Dette for å skaffe inntekter til skolen og i fremtiden også kirken. Elevene har og mulighet til å dyrke løk og annet de månedene de er på skolen.

Kai-Even

Hverdag og fest

2007-05-23T13:59:00.000-07:00

"Do not harm" er tittelen på et kurs jeg deltar på nå. Veldig spennende! Det handler om hvilke innvirkninger et prosjekt har på samhold, og spenninger/konflikter i et område en går inn i for å drive utvikling. Nesten farlig å tenke på hva en ofte formidler ubevisst. Det er lange og intense dager, men bra. Siste dagen i morgen.

Kai-Even har dratt til Bafoulabe idag, på komite-møte, og påfølgende jakttur i Tambaga. (Prøv og gjett hva han så mest frem til!) Jeg hadde tenkt å ta med meg ungene å bade minst en av fridagene i helga (fredag er nemlig også fridag her, da er det "Afrika-dagen"), gjerne to dager, men så har Bendik øreproblemer igjen, så vi må pent stå over det. Vi var hos legen en tur idag. Akkurat nå for tiden synes jeg det er utrolig klamt og varmt, så det er ikke så altfor mange uteaktiviter det frister å finne på sammen med ungene. Vi får se hva helga har å by på! Kanskje vi er så heldige at vi får ei skikkelig regnskur?

Apropos 17.mai: Hvor mange av dere kan skryte av å ha sunget "Ja, vi elsker..." på TV? Og på utenlandsk TV? Det var et langt innslag fra festen om kvelden 17.mai på maliske nyheter dagen etterpå, både av at vi norske sang, fra 17.mai-talen, intervju med konsulen, og så var det noen av oss som virkelig hadde plassert oss strategisk i forhold til film-teamet.

Ønsker dere ei god pinsehelg! Skulle gjerne gitt bort noen varmegrader slik at dere alle fikk ei varm og god helg!

Oddrun

Hurraaaaaa for 17.mai!

2007-05-18T01:56:00.000-07:00

alt=""id="BLOGGER_PHOTO_ID_5065823246417882530" />

17.mai ble feiret på en verdig måte. Rømmegrøt og spekemat, 17.mai-sanger, og tradisjonelle leker for liten og stor. Og det var ingenting å si på innsatsen i leken.

Her er mister "champion" i potetløp.

Karameller og kjærligheter i premier, noe som gav mange artige tunger.

På kvelden dro Kai-Even hjem med ungene, mens jeg dro på mottakelse, arrangert av konsulatet. Der var det maske-danseoppvisning, sang ved ei senegalesisk dame (veldig bra), 17.mai-tale, norsk og malisk nasjonalsang, og mat.
ORTM (malisk TV) var der, så kanskje vi kommer på TV også?

Oddrun

Syyyyng med deeen steeeemme du har !!!

2007-05-15T08:13:00.000-07:00

Søndagens gudstjeneste går inn i rekken av vanlige gudstjenester som no blir avholdt hver søndag i bydelen Ntomikorobougou. Det er litt rart å tenke på at målet om å plante en menighet er realisert. Den er no bortimot selvstendig, selv om det enno er en del å ta fatt i. Alt er nytt, og ikke alt har helt gått seg til. Tenkte på dette på søndag, at når det gjeld musikk og sang mangler det en hel del. Det blir litt"hulter til bulter" Leser du dette, og har evner til musikk og sang, så hvorfor ikke sette av noen uker, betal billetten selv, og kom og hjelp oss med dette. Fellessangen og korene våre har en del å gå på. En av medlemmene fikk en gitar i hende, dagen etter stilte han likegodt opp og spilte i kirken. Instrumentene og sangen treffer som regel ikke lik tone på skalaen. Litt tragisk i norske ører, men dog ganske forunderlig hvordan malierne selv klapper og er med. Vi har fått en Syntezeiser som også kunne trenge litt hjelp. så herved er utfordringen gitt. Mange maliere har rytme og mye musikalitet innabors, treng bare hjelp til å manipulere moderne instrumenter, som er på full fart inn i kulturen.

Kai-Even

Arbeidsutvalgsmøte AU

2007-05-14T09:30:00.000-07:00

Fredag 11 mai hadde vi arbeidsutvalgsmøte AU. Det er Malifeltets øverste bestemelsesmyndighet. Er det saker som hele feltet skal ta stilling til har vi misjonærkonferansen en gang i året. AU ledes av en tilitsmann. Selv om det er direktøren på feltet som har bestemelsesmyndighet har AU autoritet. I praksis så arbeider Direktør og AU tett sammen til det beste for alle. AU velges på misjonærkonferansen for ett år om gangen. På bildet ser dere årets AU. Alf Halvorsen,Therese Glendrange, Dir. Berit Bakke og meg selv.

Kai-Even

Kulturelle utfordringer

2007-05-13T06:21:00.000-07:00

Her ser dere nok en bursdagsfeiring! 22 barn var her på onsdag ettermiddag. Dette med bursdagsfeiring er vanskelig. Bendik ville så gjerne at noen av kameratene hans kom for å feire. Og hvordan organiserer vi det?
For to år siden prøvde vi oss på å be de 3 nabobarna Bendik lekte mest med, og 3 av barna som bor på kirka til en liten feiring. Men mange av nabobarna hadde hørt det og kom og ville være med. Pyntet var de mange av dem også. Men for å ha litt kontroll på det, måtte vi bare avvise dem. Låse porten. Det var ingen god opplevelse. De er ikke vant til bursdagsfeiringer her. Og det at bare noen blir invitert, og ikke alle de kjenner, det er også et ukjent fenomen for mange. I barnedåper og brylluper her så vet en aldri hvem som dukker opp. Men allikevel er det slik at de som er invitert blir prioritert ved matfatet, og det er folk inneforstått med.
Så vi bestemte oss iår for å be alle barna, i sånn nogenlunde Isak og Bendiks alder, i den ene storfamilien der flere av Bendik sine venner bor, i tillegg til de guttene som hører til i familiene på kirketomta. Alle var på plass leeenge før den tida vi hadde sagt. Vi sang bursdagssang og serverte brus og godteposer og lekte litt her på verandaen, og så tok vi med oss hele gjengen opp til dyrehagen, sammen med to voksne til. Men når dere hører "dyrehage" må dere ikke tenke a la Kristiansand. Det koster under en krone og komme inn, og det er ikke all verdens dyr der; noen løver, leoparder, krokodille, gorillaer og sjimpanser, hyenere og litt forskjellige fugler og andre dyr. Men det er artig nok for ungene. For mange år siden var dette en flott dyrepark. Sååå, det ble en vellykket feiring.
Så dere skjønner, det er litt forskjellig kuturelle utfordringer vi møter i livet her nede. Kom gjerne med små fortellinger om opplevd kulturkræsj eller kulturelle utfordringer.

Oddrun

FOTBALL FINALE ! HuiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiT!

2007-05-08T14:17:00.000-07:00

Fotball cupen er no slutt. Finaledagen ble en finaledag verdig. Mye folk og mye liv og røre. På grunn av varme startet finalen kl. 1700. Etter ordinær tid stod det 0-0; Det ble bestemt straffekonk. Fordi en ikke ville rekke ekstra omganger. Natta faller fort. Da vinneren var klar eksploderte jubelen.

Laget som vant var et lag satt sammen av mange av de muslimske nabo-ungdommene som henger rundt kirka. Det var reine Ullevål stemning og full rulle på kirken etterpå. Pokal ble utedelt og de tre første lagene fikk en pengepremie. Sponsor til hele gilde var kollega Lloyd Osestad. Vel brukte bursdagspenger Lloyd ! Hele finalen ble overført på radio, og publikum hørte det over store høytalere. Ordentlig stemning var det. V.I.P tribune var satt opp, der blant annet direktrisen i MPN, Berit Bakke hadde godt overblikk over det som skjedde på banen.

Kristen litteratur ble delt ut, og vår egen pastor, Job Diarra, holdt appell over radioen i pausa. Ordentlig artig var dette. Smeise var det og at det var kirkens egne folk som organiserte det heile. En stor gratulasjon til dei. Spesielt til Sedrak, Elise og Abraham, som ledet det heile.

Ellers så er det varmt og klamt om dagen. Regntiden er ikke i gang ennå, men vi har hatt 2-3 regnskyll. Med en dagtempratur no på ca. 43 grader så kan dere sikkert forstå at svetten renner nesten kontinuerlig. Isak har hatt mye problem med svetteutslett og da er potetmjøl tingen.Oddrun har også vært litt plaga.

Jeg har no tre muslimer i dåpsopplæring; En er jeg nesten sikker på vil la seg døpe. Be for disse tre. Det er radikalt for en muslim å la seg døpe. Spesielt når familien er sterkt muslimsk, som de fleste familiene her i bydelen er. Be for disse, så får tiden vise om de tar steget fullt ut.

Kai-Even

Seminarer og møter

2007-05-08T06:23:00.000-07:00

Jeg har nylig hatt noen dager i Tambaga. Det er godt å komme dit til ro og fred for en som bor i Bamako. Og for dere som kjenner veiene her nede, så må jeg bare si at det er snart en fryd å kjøre til Tambaga, veien blir bedre og bedre for hver gang. Men litt merkelig er det at jeg måtte sove inne to av fire netter p.g.a. regn! Og det i begynnelsen av mai! Mange sier at regntiden kommer tidlig i år. Ellers så er det alltid deilig å komme til Tambaga og sove på taket.
På lørdag hadde vi et seminar for undervisere i ETD (desentraliset teologisk utdanning) Vi var samlet ca. 15 stk. fra mange steder der misjonen jobber. Dere ser noen av de som var tilstede der. Vi må utvide antall udervisere for å følge opp de som ønsker undervisning rundt omkring. ETD er en veldig bra måte å undervise kristne på når de bor spredt omkring, og et veldig bra system for selvstudie.
Torsdag og fredag hadde vi samling for de som jobber i prosjektene i MPN (vår misjon). Vi har en nyoppstartet prosjekt-komité, som består av en norsk og en malisk ansatt fra hvert prosjekt, pluss direktør og en repr. fra AU; for tiden meg. Denne gangen skulle vi se konkret på det som blir gjort i prosjektet i Tambaga, og hadde utvidet med flere arbeidere fra hvert sted. Jeg tror det er veldig viktig at de maliske ansatte i prosjektene våre får møtes og snakkes. Det var mange prinsippielle og spennende tema vi kom inn på.
Nå er jeg tilbake til hverdagen i Bamako, og vi har noen ukers innsats her før det blir ferietid. Håper på mye godt regn fremover!

Oddrun

Bendik 6 år!!

2007-05-07T13:31:00.000-07:00

I dag har vi feiret 6-års dag! Dagen ble først feiret med kake i barnehagen, deretter feiring i ettermiddag med lillebror; som har øvd seg på å synge bursdagssang i mange dager, mamma og pappa og to misjonær-tanter. En ettermiddag senere i uka skal vi ha noen av nabo-ungene og vennene på litt feiring. Jeg har vært på reise noen dager, og orka ikke å gjøre alt på en dag.
I dag tidlig fikk jeg skrevet inn Bendik i 1.klasse på den franske skolen, som hører til den samme organisasjonen som barnehagen der de nå går. Det blir spennende. Han pugger bokstaver for harde livet for tiden, for det er mye de skal kunne før de begynner på skolen!
Oddrun

Hærlig avkobling!!

2007-04-28T13:51:00.000-07:00

Nå har ungene vårferie i barnehagen, og vi prøver å ta oss litt fri innimellom jobbinga og finne på ting sammen med dem. Så da var det veldig beleilig for oss at familien Sanden, som holder til i Oussoubidjania, og har to jenter på 2 og 4 år, akkurat skulle ha noen dager i Bamako. Vi har hatt mye selskap med dem.
Idag var det badedag. Det er deilig når det er over 40 grader i lufta, og et sted mellom 30 og 35 i vannet! Det spørs om vi hæler å bade når vi kommer på ferie til Norge til sommeren! Men på ferie kommer vi, og det ser vi frem til.

Isak og mamma,

Bendik og pappa

Fotball, fotball og atter fotball

2007-04-24T02:21:00.000-07:00

Søndag ettermiddag ble fotballcupen som ungdommene i menigheten har organisert sparket i gang. Den varer i 14 dager med finale 6 Mai. 8 lag er i aksjon for å vinne en pokal og en pengepremie. En kristen radio var tilstede og sendte kommentarer på direkten + at samme kommentarene ble overført over høytalere. Det virket veldig profft. Første kampen vant kirkens folk 1-0 over møtende lag. Det blir delt ut kristne traktater til publikum + at pastoren vår har har en appell i pausene.

Det samlet seg en del publikum etter hvert.

Fotball er vel noe av det som samler folk samme hvor i verden en befinner seg. Tidligere i vinter hadde vi landskamp Norge-Mali, der vi spilte mot en del av de muslimske naboene våre. Nå i påska hadde vi en landskamp der vi spilte mot kirka; folk som går i kirka, eller som henger rundt der. Begge kampene har endt med tap for Norge!! Så det må vel bli en kamp mellom muslimene og kirka en annen gang. En skikkelig "religionskamp", med andre ord!

Dette bildet er fra sistnevnte kamp.

Pastorinnvielse

2007-04-23T06:06:00.000-07:00

Søndagens gudstjeneste var ett nytt viktig steg mot målet om en selvstendig menighet. Job Diarra ble innviet til pastor i Ntomikorobougou. I lag med kona si, Setou, ble han bedt for med håndspålegging. En tilsynelatende beskjeden sermoni, men jeg sier dere: ett større og viktigere steg for menigheten her enn at Neil Armstrong tok sine første steg på Månen. Vi sier Halleluja!
Kai-Even

Evangeliseringsturné

2007-04-22T13:42:00.000-07:00

Borame Kone og damene

Det var en varm gjeng som kom tilbake til Bamako etter evangeliseringsturneen i Oussoubidjania. Bafoulabe og Tambaga. Turen fra Bamako til Oussou. første dagen startet kl. 09 00 fra Bamako og vi var fremme KL.2400. Hadde store problemer med ene leiebilen + at sjåføren var lite vant til dårlige bushveier. Vi leide inn to biler med sjåfører og en kjørte jeg selv. Vi hadde med ca; 250 liter med vatn. Vi svettet og drakk vatn og svettet enda litt til. 45 grader er ingen spøk, spesielt ikke for de elleve som kom direkte fra Norge. Vi samlet i snitt ca 600 mennesker på hvert sted.
Tenk på alle de som fikk høre evangeliet. Tilbakemeldingene fra feltet er udelt positive. Det er sjelden folk i bushen får oppleve et slikt fyrverkeri av dans og drama akkompagnert med musikk. Vår egen Bourama Kone med sin maliske gitar (Ngoni)+ syngedamer slo også an. Han stilte i cowboyhatt og holdt folk i ånde med sang og gode historier. Når Job Diarra ( Pastoren vår i Ntomikorobougou) talte mot slutten satt faktisk folk og lyttet. Litt nedtur ble de i Bamako der folk ikke er så lett å samle som i bushen, men mye folk samlet seg her og. Konklusjon: Dette var gøy.

Noen kommer, noen går

2007-04-19T14:53:00.000-07:00

Gode venner

Her er det travle dager. Vi har besøk av to team fra Oslo, fra Storsalen; team hellida og team Oslo. De har fartet rundt i bushen sammen med Kai-Even og flere, og jeg har vært gressenke. Jeg har fått bli litt kjent med dem etter at de kom tilbake til byen. I kveld er de ute med program i Sikoroni bydel. Mer referat fra denne turnéen kommer i morgen!

Vi har også i kveld sendt av gårde våre gode venner; voluntørene Sveinung og Hans Kristian, som har vært en del av vår hverdag og familie noen måneder nå. De skal tilbake til studier og eksamen. Team N'tomi skrumper inn.
Oddrun

Dåp, ja!

2007-04-13T03:22:00.000-07:00

Det ble lite av dåpen i gårsdagens blog! Men vi hadde dåp av 8 stk. på ettermiddagen påskeaften. Det var en egen samling ford idet krever en del omorganisering på scenen ved å ha det i en gudstjeneste p.g.a. dåpsbassenget som er under scenen. En flott opplevelse var det. To av dem var nye kristne, og resten var kristne ungdommer som var vokst opp i en voksendåp-sammenheng.

Oddrun

Påske, dåp og glede!!

2007-04-12T07:27:00.000-07:00

Påsken er over, og her i byen har vi hatt mange dagers feiring der påskebudskapet har stått i sentrum. Visning av film ute i bydelen, langfredags-kveldgudstjeneste, påskeaftensgudstjeneste med påfølgende musikk og dans til langt på natt, og gudstjeneste påskedag.

Etter gudstjenesten påskeaften samlet vi oss i gården utenfor kirka, og synges og danses skulle det! Og musikk helst så høytalerne nesten sprenges. Det er et fenomen her som jeg ikke helt forstår. Skal det være fest, så skal det være mest mulig volum. Om det er fint eller ikke, det er ikke så nøye! Så det var best å slenge seg med i dansen, ikke sitte å høre på. Men gleden og stemningen var i hvert fall på topp.

Oddrun

GOD PåSKE!!

2007-04-01T05:15:00.000-07:00

Familien Bjørdal hilser til alle sine lesere: God påske!!

Ifjor på denne tiden pakket vi sekk og pulk og dro til fjells. Nå svetter vi i over 40 grader, og velger sola ved bassengkanten i stedet for sola på påskefjellet.

Vi hilser med det nyeste bilde av familien, og skal skrive en fyldigere rapport fra påska i Bamako neste uke.

Velkommen!!

2007-03-27T09:01:00.000-07:00

Vi prøver igjen å komme oss på blogg. Hvis vi får dette til å fungere så vil vi komme med små hverdagshistorier fra Mali og familiens liv titt og ofte.
SÅÅ: Følg med! Følg med!!